mandag 22. februar 2016

HØST IGJEN Poesi 2009-3 (s.37-41) *Sigve Lauvaas


O.Garborg-ill.





TANKER I MÅNELYSET

Månen er vakt om natten,
Solen er dagens lys,
Og stjernene er mine kamerater.
Jeg elsker en verden av lys.

Vi borer i berg, og lyser
For å finne opphavet, begynnelsen.
Men ennå har ingen funnet gnisten
Som gav oss alt.

Barna dykker på skolen,
Men de kan ikke vise sin tro.

En lov i Norge formaner -
At skolen skal bygge broer
For ulike kulturer.
Hver med sin religion.

Månen er ikon i natten.
Og noen har reist dit med fly.
En mektig farkost stuper i rommet,
Og er tilbake til riktig tid.


BYFOLK

Byfolk, ikke gråt.
Bonden skal så og høste – noen år til.
Det kan bli mat nok,
Viss noen vil betale?

Dere trenger ikke fly fra vettet.
Noen må arbeide med gruvedrift og.
Men det er kornet som gir brød til verden,
Og bonden må få honnør for det.


ÅRSTID

Vårlandskapet lar seg ikke stenge ute,
Heller ikke en vakker høst.
Vi må ut å se lauvet, og kjenne duften
Av fruktbar jord.

Hver årstid har sine bilder og fasetter.
De ruller om kapp på pc og film.
Men mange mennesker lever i tomhet.
De har ikke oppdaget landskapet
Som en levende bok.


TRO

Iblant tror jeg på Amerika,
Med USA i spissen.
Jeg tror på åkrene i Midt-Vesten
Som et kornlager for alle folk.

Men iblant må jeg se til Russland,
Og de endeløse markene der,
Eller Ukraina – mulighetenes land.

Afrika og Kina har mennesker,
Men ikke nok brød.
Bare Israel kan forvandle ørken
Til paradis.

Det gjelder å ha en tro.
Da kan vi flytte fjell.
Jeg tror på en ny vår for verden,
Hvor menneskene kan leve i fred.

Iblant tror jeg på kjærligheten.
Det er grunnvollen for livet.
En tro som er bygget på fjellklippene,
Har ingenting å frykte.


ETTER STORMEN

Etter stormen kommer et nytt lys i rommet,
Og havet blir så stille.
Bekker og elver flyter fritt,
Og menneskeheten vokser på jorden.

Ingen ønsker å overta styringen,
Men alle stormaktene – og en del små stater
Vil gjerne styre verden.
De øyner et håp å dømme noen for alt.

Etter stormen må en finne hakke og spade.
Bonden sår og høster i sin tid,
Og åkrene blir grønne, og bærer frukt.
Flukten fra tidevannet er forbi.
Nå kan alle dyrke sin jordlapp i fred,
Og takke Gud for livet.


ØY I HAVET

Jeg elsker disse øyene,
Med noen lapper av jord
Der sauene beiter.

Og jeg elsker fuglene som hekker
Og skaper liv i kløfter og hyller,
Over et stormfylt hav.

Jeg elsker disse strender
Med tang og tare,
Som gir næring til industrien
Og folket på land.

Jeg elsker å reise fra øy til øy
Og kjenne vinden tute.
Her er så fredelig – at jeg kan drømme.


AVISER

Når avisen skriver
At en stor dikter er død,
Er det mye prat om været,
Om gravplassen, og de andre
Som hilser fra dypet av sin sjel.

Dikteren kommer nesten aldri til orde.
Han ligger i kisten og venter
På tunge klokkeslag – som forteller
At nå er reisen slutt.
Og nekrologen kan gå i trykken samme dag
Med overskrift: Tusen takk!


HISTORIE

Vår historie
Er en historie om fisken
Som kom på land,
Og alle båtene som drog ut
For å fiske.

Om pakkhuset og sardinfabrikken,
Kan mye fortelles,
Men alt er skrevet i historien,
Så ingen skal glemme slekten
Som rodde havet.

Men ennå strever mange der ute.
De søker lykken og lovpriser
En god fangst. –

Det er også skrevet i journalen,
At livet er krydret med vers
Om å elske de som venter.

Mot kveld lyser lampen på Obrestad.
Der bodde en kone med fem barn.
De lå våkne om natten.

En engel banket på
Med budskap om et forlis på havet.
Det var et syn, og en drøm om fred
For alle mennesker, et ord 
Om livet etter døden. 



TIL SLUTT

Livets krans er døden,
En gyllen ring.
Gi meg klare ord til svar.
Hva er den siste trengsel?
Hva er nådens skål?

Vi lever i en dunkel dis,
Og døden er i rommet.
Vi lever kun i dag.
Vi tilber lyset.

Snart øyner vi en evighet
Bak død og grav,
En krans for den vi er og var,
Et glimt av livet. -
Og lyset stråler klart i oss.
Det er kjærlighet.


LIVET

Livet har lært oss, og befalt oss 
Å gi alt vi har fått. -
Vi skal leve i sannhet,
Og prøves i ild og vann.

Vårt hjerte skal lyse for andre
Som en sol fra begynnelsen.
Og livet skal stige – og bli til en sky,
Før alt blir forvandlet.


O.Garborg-ill.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar