 |
| Astrup-ill. |
SKIP
Skipet
går dypt i natten,
Og
frakter varer og folk
Over
farlige farvann.
Overfylte
skip går dypt
Over alle
hav.
Angstfylte
mennesker følger på lasset.
De
klamrer seg sammen
Og leter
etter trygghet.
Skip
farer over himmelen.
De har
komt langt i dag.
Teknologien
tar skroget med
Over
store vidder – i det endeløse rommet.
Planeter
og skip går i bane
Og tar
bilder av hverandre,
Så natten
ikke blir så kjedelig.
Noen
mimrer om livet
I en
søvndrukken tid ved havet,
Før solen
kommer igjen.
Skipet er
vår nattsøster
Som
kommer og går.
Den
passer tiden, og har fast rute
Langs
kysten, over havet,
Til solen
slokner en dag.
HØRE TIL
Kanskje
hører jeg ikke til.
En dyp
forvirring rasler i brystet.
Mitt liv
er en dyrebar skatt,
Og hit er
jeg kommet.
Jeg lever
som en fiolin.
Jeg
spiller mitt liv – for de andre.
LYSET NÅ
Jeg
kjenner lyset,
Og hører
at mennesker traver forbi
Som et
hurtigtog.
Med åpne
vinduer kan jeg se
Fugler
som flakser,
Og vakre
kronblad som åpner seg.
Verdens
mysterium er løst
I lyset
av skapelsen, i ordet som ble
Synlig
som et lite barn.
Jeg
kjenner en kvinne som streifet
Og hadde
ondt for å tro,
Helt til
hun ble helbredet for blindhet.
Nå ser
jeg lyset, som føder nytt lys
Og favner
menneskeheten til liv,
Så vi kan
se hvem vi er.
HÅP
Jeg er et
herdet sinn,
Men har
et ukuelig håp
Om å
overleve.
Min sjel
er naken og ren,
Og jeg er
opplyst om tiden,
Som går
mot høst.
Jeg har
et håp om enda en gang
Å kunne
så frøet,
Så det
kan spire til en moden åker.
Igjen
kommer høst over landet
Og
forteller hvor vakre vi er,
Som har
sett lyset.
VISDOMMENS
HUS
Hvem bor
i visdommens hus,
Sjelens
hemmelige rom?
Hvem går
gjennom stengte dører
Og
åpenbarer sitt navn?
Visdommens
hus er evighet,
En
tjenlig sum fra tempelkisten.
Alt du er
verdt på jorden,
Er vann i
et drikkekar.
Visdommen
stråler fra oven,
Og
gjemmer sitt ansikt i oss.
Den som
gir gjenskinn har visdom
Og kraft
fra Guds helligdom.
VI LEVER
Vi er
omstrålt
Og lever
i lyset.
Vi søker
det breddfulle hav,
Og herder
vår kropp.
Livet er
en gåte, en bygning
Av
ukjente ord og vers.
Her
synger vi til hverandre,
Og løfter
vår sjel.
Vi løfter
blikket mot stjerner,
Og
stråler i kapp med dem.
Vår
undring er en gåte.
Vi lever som
vise menn.
Her
løfter vi hverandre,
Og seiler
på åpen sjø.
Vi
planter våre frø i jorden
Til nåden
vekker vår sjel.
VI VELGER
Vi velger
vår vei.
Vi tenker
bakfra og forfra.
Vi har
syner og drømmer,
Og
vismenn forteller vårt liv.
Løven og
lammet skal beite
I samme
innhegning.
Og tiden
skal være som en flod
Som aldri
går tørr.
Vi velger
tiden, som aldri fantes
Før vi
ble født.
Årene
renner bort i en sluk,
Og kommer
aldri igjen.
Hvite
hester traver på viddene,
Og vi
velger vår sti.
Flukten
over havet er et minne.
Nå bygger
vi et hjem.
FLY
Fly
stiger opp,
Og de
fleste kommer igjen.
Men noen
fly stuper i havet.
Vi undrer
oss over det.
Fly
stiger og synker, som mennesker,
Og drar
forbi sin navle.
De er en
farkost for fremtiden
Med ekko
og navigasjon.
Menneskene
er også fly,
Med en
viktig reiseplan.
De lyser
en stund, og blir borte
I
gitteret, i en blå horisont. |
| Astrup-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar