 |
| M.Skjelbred-ill. |
MORGEN
En ren
morgen
Har en
ren stemme.
Den
mumler ikke
Og er
tydelig og klar.
Språket
kan ikke feile
I lyset
av de overlevende.
Det
gjelder å tale fritt
Om hva
som gikk galt.
Enda
kommer dagen
Inn i min
stue.
Jeg tar
imot med løftet blikk,
Og takker
for alt.
ORDENE
Ordene
beveger verden,
Og får
unge mennesker til å sloss.
De har
ikke naturlige verdier
Som
rettesnor,
Og jobber
for en tvilsom sak.
Om tiden
kunne avvæpne ord
Til milde
stemmer,
Ble
jorden et tryggere sted.
Ordene
kan brukes, og misbrukes.
Det
gjelder å ha en ren tunge,
Og elske
det gode
Som
binder verden sammen.
Ingen må
rive grunnvollen,
Så huset
faller.
KULDE
Uenighet
og hat
Preger
verden.
Godhet har
dårlige kår.
Kulde er
et tegn på vantrivsel
Og uenighet.
De
etterlatte vil gjerne prege livet
Med kjærlighet
og varme,
Men onde
krefter er imot.
Og tiden
blir spilt brød
Kulden
etterlater spor i vold og krig.
Det er
farlig å leve.
Jeg har
prøvd i flere år
Å finne
lys i skydekke.
Det er
ikke lett å holde hode høyt
Når
kroppen fryser av vanære.
Tilbake
til skriften:
Vi må se
hverandre som søsken,
Berøre
hverandre med ord,
Åpne
dører for lys og varme,
Og
etterlate gode håndtrykk
Fra slekt
til slekt.
Først da
kan vi få en ny vår.
VIND
Veggene
svaier, huset rister.
Ettermiddagen
mangler feste i tiden.
Jorden
skjelver,
Og
menneskene glemmer seg bort.
De som
elsker, ringer og spør,
Og er
forundret at vi ikke har flyttet.
Men ute
driver orkanen,
Og
engelen slår hus og hjem med øks.
STEMMER
Vi hører
stemmer i tiden.
Barnet er
alltid nærmest vår hud.
Vi hører
det hvisker fra hagen.
Hold fast
på mitt bud.
Kort er
stunden på jorden.
Mennesker
kommer og går.
Vi fylles
av lengsel på livets vei,
Og gripes
av sol og vår.
SPEIL
Vi
speiler livets blomstring
I
skapelsens glade vår.
Vi
speilet lyset i tiden,
Og elsker
våre søsken.
Våre
lepper synger navnet
Som gav
oss en vakker dag.
Vi elsker
å leve i tiden
Som
speiler Guds himmel av.
UTSIKT
Jeg bor
på Utsikten.
Alt
bortenfor elven er skog
Og atter
skog.
Jeg
ligger en tidlig morgen
Og ser
solen stå opp
Bak
granskogen her.
Jeg har
utsikt til hele livet.
En dag
skal alt hogges ned
Da blir
utsikten uendelig
Og livet
uten grenser.
Jeg ser
alt.
Og det
som skjer, det skjer.
VERDEN
Det
finnes store skoger ennå i verden,
Og mykt
gras i fjellet.
Ennå
rører vinden i havet
Og skaper
frykt i Lofoten og Skagerrak.
Prøv
aldri å tyde drømmer.
Det kan
slå feil en dag.
Villdyret
vokser i verden,
Og
sannhet blir gjort til bedrag.
RART
Rart å
tenke
At
stammen på bjørka er hvit,
At
neveren kan bli taktekke
Eller et
stykke papir.
Rart at
noen har funne ut
At ord må
behandles som gull.
Vi har jo
så mange ord
I skuffer
og skap.
Rart at
veien er lang,
Når
menneskene er så små.
Tiden
strekker ikke til,
For det
er så mye vi vil.
ORD
Om
mennesker er tidløse
Som ord,
finnes et håp.
Jeg vil
dikte livet i lys av dagen,
Som
speiler våre ord.
Disse
engler, eller veivisere,
Holder
verden sammen.
Og
menneskene finner et hjem,
En søster
og en bror.
 |
| Norway-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar