torsdag 11. februar 2016

BARE ET NUMMER Poesi ¤ 2009/2 (s.29-32) *Sigve Lauvaas


Astrup-ill.





DET KOSTER

Det koster å drive en varemesse.
Alt koster i dag.
Kaursellen går hele tiden.
Og lystige hester blir slaktet,
Uten forvarsel.

Det koster å drive butikk.
Noen har avmakt,
Og gjemmer sine muskler.
De våger ikke å investere
Når riker går konkurs.

Det koster å leve i denne verden,
Med mangel på alt.
Flytende renter gjør tiden ustabil,
Og alle tenker på sitt,
Så lenge de har et hjem.


HILSEN

Ha en god dag.
Vi hilser filosofisk, og legger til
At regnet kommer snart.
Det blir frost til natten.

Noen slår beina under andre
Som vil opp og frem.
De har lært å takle på fotballbanen,
Og lever med i drømmen.

Ha en fin dag, og kom gjerne igjen.
Vi trenger å se hverandre,
Utveksle tanker og erfaringer.
Det finnes mange tilbud.

Adjø, sier bokhandleren.
En litt eldre fyr med maner.
Han har lært å hilse med stil,
Og gir alle en gullkantet gave, et smil.


FOLK DØR

Folk dør ikke av en knyttneve,
Eller av en hammer.
Fienden lever som flyktning i eksil.

Folk dør ikke lenger av våpen,
Men av pest og hunger.
Det er de beste som dør.

Jeg minnes at folk søker nåde
I bedehusland.
Men ute i verden flakser gribbene,
Og folk dør som lam.


STILLHET

Alle trenger stillhet,
Men ingen trenger stillhet aleine.
Stillhet er nøkkelen til visdom.

Det er viktig å snakke ut -
I skumringen, og leve i lyset
Når solen bryter frem.

Vi hører stemmer,
Og kjenner nærhet til noen.
Vi lengter å drikke av stillhetens vin

Å lytte til bekken, eller en venn,
Kan forvandle vår sjel.
Et varmt håndtrykk kan redde liv.

Å drikke av stillhetens tjern
Åpner for en ny verden,
Der ingen er syke.

Vi beveger oss fritt i rommet,
Til stillheten tørker inn.
Da må vi ha hjelp.


HENDER

Kraftfulle hender tar i meg,
Berører mitt hjerte.
Jeg føler spenning i luften.

Rester av følelser favner den ene.
Jeg er trygg og omfavner lyset.
Og ordene gir meg styrke.

Hender som berører vårt innerste,
Har et språk som tungetale.

Alle forstår nærhet
Som et brennende lys i mørket.
Det er håp i varme hender.


TYV

Kulden er en tyv.
Den stjeler vår varme og kraft.
Kulden stenger dører
Og splitter mennesker.

Kulden kommer som en tyv om natten
Og jager vårt liv til taushet.
Vi har ikke mer å si hverandre
Når vinterstormen setter inn.

Kulden jager og bedrar mennesker
Fra hav til hav, i bygd og by.
Den stenger veier og flyplasser,
Og legger lokk på alle vann
Med farlig is.
  

ORD

Ordene smelter på tungen
Som grunnvann.
Jeg favner ordene som venner,
Og tar dem med på flyttelasset.

Meter etter meter med bøker
Speiler min leilighet.
Det er godt å ha mange venner.


GI OPP

Hvordan kan et menneske gi opp,
Som ikke har levd?
Hvordan kan vi gi opp håpet
Om en gang å få et eget land?

Mange raser og folkegrupper i verden,
Blir undertrykt av andre.
De er på feil sted til feil tid,
Og må finne seg i å tape.

Folk som ikke kan leve i fred
På grunn av naboen,
Bør få sitt eget landområde,
Før alle hjerter tørker inn.


STRØM

Der finnes blodstrømmer i havet,
Og i folkemassen.
Hvert tre har en blodstrøm.

Livet henger sammen med
Strømmer i naturen.
Luft og hav beveger seg,
Og menneskene er som et frø
På vandring.
Kanskje en dag er vi et lys?

Astrup-ill.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar