MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp11 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill

ORD

Når ord løsner fra vegger og tak,

Hører jeg gjøken gale.

Lyset kranser vårt møterom,

Og maten bugner på bordet.

Takk til de frammøtte, takk i sær

Til den som spiller klaveret.

Jeg har ikke ord, men hjerte er med.

Ta vare på mandel desserten.

Du var på visitt, og fikk høre et kor.

Alle er med på refrenget.

Ord danser polka når det er kveld,

Og engelen passer huset.

KLAG IKKE

Klag ikke under solen

På dårlig vær.

Vi har ikke fortjent det bedre.

Lyset bugner i blomster og trær.

Vi drømmer om sommer

På skjæret.

Snart sitter vi i en grønn kajakk,

Og padler om kapp med tiden -

På veien hjem.

Bølgene skvulper, og solen går ned.

Jeg lukker mine øyne på badet.

Jeg klager ikke.

På morgenkvisten er jeg rask som før,

Og går til mitt arbeid med glede.

Det er høytid å leve.

  

DIKT

Jeg dikter en sommer

Med piker på veien.

Jeg dikter et brev

Til en flamme i blått.

Jeg dikter en stemme

Som roper i støvet:

Jeg fikk deg som kjærest,

Men nå er det nok.

Tidene svinger.

Det regner, det blåser.

Jorden er som et egg.

Det forteller om nåde.

Vern syke og svake.

Løft våre søsken i lyset.

Dikt om den ukjente.

Navnet vil prege ditt liv.

INGENTING

Ingenting varer evig.

Det ukjente er bak alt.

Den som rømmer,

Har ingenting igjen.

Å fortvile over livet,

Skaper ingen vår.

Vi kjenner rytmen i kroppen.

Alle trenger søvn

For å finne seg selv.

Ingenting er som skogen.

Fjellet er vår venn.

Kilden åpner sitt speil

Og forteller om liv.

Musikken i bekken traller

På veien til havet.

Den som er modig får se

Alt eller ingenting.

VI FEIRER

Vi feirer det spirende liv.

Våren forvandler alt.

Blomster og frø spretter og gror

I en ny verden.

Alt blir forandret fra dag til dag.

Holmer og skjær - av lyng og gras

Nikker og lyser i rommet.

Vi feirer jorden,

En hage i fargeprakt, et skattkammer

Med gull for livet.

Ta vare på ungdommens deilige vår.

Det er en hellig tid.

Forvandlingen skjer ved høylys dag

I en verden som håper og tror

På en fargerik, fruktbar vår.

NATUR

Naturen gråner mot høst.

Gylne blader roper

Og speiler seg i bekkefaret.

Naturen gir oss en aftenstund

Med dunlette drag i luften.

Det spiller i marken,

Og rosene gror.

Det blomstrer i spireahekken.

Horisonten skriver i blått.

Dagene smaler mot høsten.

Tiden for avlat gir ingen trøst.

Nåden er større enn alt vi er.
Varden er større enn presten.

M.Skjelbred-ill.

MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp10 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

SELSKAP

Jeg skriver et selskap i Paris.

Venner møter venner,

Og noen blir overrumplet

Over regjeringens grensekontroll.

Det står om en legitimasjon.

Ikke alle vet hvem alle er -

Etter et langt liv rundt og rundt

Som barn i en vanskelig verden.

Men noen finner seg til rette

Og slår rot i det nye landet.

Selskapet blir til mange skåler,

Og noen favner den andre.

Alle stråler i parisvårens gater,

Og legger ikke skjul hvem de er,

Hvor de kommer fra.

Det hele blir et maleri for hver mann.

En kunstner setter ord på møtet,

Som kommer i tabloid:

Israel overgår seg selv.

Det må være en gud bak alt.

ØYNER

Jeg skriver øyner som ser,

Farger som dukker opp

Og maler verden til sommer.

Vi konstruerer hus og høye tårn,

Øyner ser verden i perspektiv.

Jeg kjenner et magnetfelt i luften

Som skriver konturer

Av menneskenes sjel i rommet.

Jeg skildrer det som er synlig.

Det usynlige er en gåte,

Som løfter barnet frem med krone

For fremtiden.

GJENNOMSIKTIG

Lys og vann er gjennomsiktig,

Luft og tid er gjennomsiktig.

Menneskene lekker som en sil,

Og kan bli et offer

For gjennomsiktige stråler.

Alle skal vite alt om alle,

Og vi blir overvåket fra dag en.

Et nummer, et navn, en brikke

Med opplysninger

Hvem vi er, hvor vi går.

Rommet er gjennomsiktig,

Og stiger i takt med været.

Vi kan ikke gjemme oss bort.

Bare døden kan skille oss fra stråler

Som avkler oss for hvermann

Som et offer for tiden.

GLASS

Glass flyter.

Det flyter en båt.

Mennesker flyter på havet.

Store boremaskiner søker etter olje,

Og møter en gasslomme

Større enn Mjøsa.

Hele verden er fylt opp av årer,

Grotter og hemmelige rom.

Her flyter vann som blod

Og vekker de underjordiske til liv.

Glass flyter i gatene. -

Potetvin, maisvin og druevin.

Det er bare å velge og vrake

Fra øverste hylle.

Og stadig blir nye glass produser

Med lekre former.

De fremstilles i vinduskarmen

Med lys for en ny tid.

SPRÅKET

Språket henter meg inn,

Vever en ny tråd til mitt teppe,

Og bringer meg lykke

I en dynamisk og frodig tid.

Som ungdom lot jeg språket ligge.

Jeg enset ikke storheten

I å velge og vrake i ord

Som former verden med språket.

Men i dag tenker jeg annerledes,

Og tror at alle har noe å gi.

Det er ikke tvil om verdien

Å kunne kommunisere i dag.

Jeg har mange å takke

For vinduer, dører og utsikt -

Til havet som skvulper der ute.

Lyset favner barnet med smil.

LEPPER

Hvem åpner mine lepper?

Langs en elv av sol

Ser jeg en hage av blomster.

Et hav av mennesker

Roper etter Gud.

Jeg skjelver av tiden

Som ruller som et godstog i verden.

Jeg vet ikke hvem som skal tale.

Jeg er den minste i dag.

Hvem åpner mine øyner,

Så jeg kan se nøden?

Hele jorden er i endring.

Havet løfter seg over alle murer

Og skaper kaos.

SOMMER

Solen strømmer på.

Det er sommer nå.

Løvetannfrø er i luften.

Sommeren flyr.

Barna leker i parken,

Der gamle går tur.

Fuglene hviler i graset

Som folk og dyr.

Alle er venner, og solen er god.

Den løfter oss til et smil.

Alt er så lett på jorden i dag.

Vi lever som tusenfryd.

SKRIV

Skriv ikke mitt ensomme liv,

Skriv om trær og blomster.

Skriv om det ytre som åpner sin dør

Og slipper oss inn i lyset.

Skriv om farger som river oss med,

Og skaper vårt liv.

Skriv om lyset som løfter oss opp

Til stjerner, til sol og sommer.

Skriv at vi ligger på standen en dag

Og tenker på livet som går -

Med hurtigtog gjennom et mylder

Av muligheter og valg.

Vi har språket, latter, smil og tårer.

Vi bukker og neier til alle.

Snart skriver vi strek for sommeren,

Og høsten er like om hjørne.

Det gjelder å leve mens leken er god,

Og smake på livets frukter.

Det gjelder å kranse sitt liv i dag

Med omsorg og håp for sin neste.

  

M.Skjelbred-ill.

MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

LATTER

Du ler. Din latter smitter.

Du ler ved et speilblankt vann.

Du ler over hele kroppen.

Ditt hode er fullt av latter.

Hvor kommer din latter fra?

Du er sammen med gamle venner.

Du ler. Ja, du sprekker snart.

Din latter smitter til andre.

De fniser og ler om kapp.

Hele jorden gynger og klapper.

Du ler av en grønn salat.

Og heggen spiller og summer,

Og eleven renner sin vei.

Du ler med en smittende latter.

Du er som en blomst i dag.

VANN

Vannet ble løftet ut av havet,

Og kastet på land.

Vannet damper, risler og regner

Over vår vide jord.

Men noen steder har vannet en maske

Som forteller om forvandling.

Og hver tomme i verden

Opplever alt til sin tid.

Fjellene møter skyer.

Og regnet strømmer ned.

Vannet reiser i bekker og stryk,

Og fosser i elver og hav.

Bølgene slår mot bryggen.

Fjellet blir slipt av vann.

Med soldampen reiser vannet

Og kommer igjen og igjen.

BYEN

Byen puster.

Parken, restauranter og høye hus

Puster, og byen lever.

Mennesker og bygninger er smeltet sammen

Til et senter av liv, et hjerte av blod

Som flyter i byens årer.

Byen løfter seg,

Og utvider sine grenser hver dag.

Våtmarker blir tappet, og plantet med stein.

Her vokser en ny arena.

Fotballen lever i byen vår.

Det puster i barn og voksne.

Det gjelder å vinne. De øver og ber

Til Gud og Maria Madonna.

Alt er i endring. Noen hersker på jord.

Men byen er svanemerket.

Alt er så reint. De puster og ler

Og bader på hvite strender.

TØMMER

Tømmerfløterens tid er forbi.

I dag er det drømmen om livet.

Tenk, alle kan fly som en fugl i dag,

Og alle kan se hverandre.

Tømmeret er god butikk.

Menneskene bygger og bor ved en vei.

Ved havet lyser en lampe.

Barna går nakne. Men noen er kledd

I papirklær fra tømmerfabrikken.

Tømmer blir møbler, klær og sko.

De lyser i trær etter gull.

Tømmerfløteren har fått sin grav,

Men slekten skal leve et eventyr -

Som røtter av skogens barn.

REDD VERDEN

Å redde verden

Er en jobb for guder.

En hellig latter er ikke nok

Å avfeie ondskap.

Våre ord er bleke mot solen.

Urolig hav kryper på land.

Vi har ingenting å stille opp med.

I avmakt ber vi om fred.

Vannet krysser grenser.

Jorden rystes,

Og menneskene glemmer å leve

Med lys i lampen.

VÅR

Våren flommer over

Mark og sti.

Bjørkeskogen grønnes,

Og dal og ås krydres av blomster.

Det lyser fred i fjellet.

Våren sender sin varme

Med et smil av sol.

Tankene våre er fulle av drops.

Vi ser veien til sommeren.

Den er ikke bratt.

Våren kommer som et øyeblikk

Av klarhet og lys.

Den favner alle med sin vev

Av kjærlighet og spenning -

For livet som blir født.

SÅNN ER DET

Vannet vet hvor det skal være,

Menneskene har sine hjem.

Vannet strever langs veien

Som mennesker til paradis.

Alle har nok med sitt.

Vannet gjentar seg selv.

Som en øving reiser det mot havet.

Menneskene finner sin plass

Og dyrker sin mat,

Mens noen må leve på grensen

Som tiggere og avskum.

Vannets vei er en vitenskap.

Menneskene er en gåte.

Som vannhjulet går rundt,

Kommer menneskene

Med tomme hender.

Sånn repeterer vi livets mølle.

Ingen dør i rikdom.

Alle er avkledd for Gud,

Som styrer tidens urverk i oss.

HUS

Vi lukker oss inne,

Og tåler ikke berøring.

Vi streifer, men er redd for andre.

Jorden er grøderik,

Men vi orker ikke spise maten

Som gir næring til evig liv.

Vi trekker oss tilbake,

Og kroppen stivner i ensomhet,

Og tørker inn som ørken.

Det er et tidsspørsmål

Hvor lenge vi kan holde ut

Før slaget er tapt, og vi går under.

M.Skjelbred-ill.

MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp8 *Sigve Lauvaas

M.Sjelbred-ill.

TAL

Tal ikke for døve,

Tal til din bror i nød.

Tal til dine kjære

Om tidens vin og brød.

La det bære eller briste.

Tal ord som beveger verden.

Alle må høre sannheten.

Det er langt på kveld.

SØSTER

Be meg om noe.

Ta meg med til kilden.

La meg plante et frø i lyset,

Så jeg kan kjenne deg.

Jeg lever ved kirkegården.

Elsk meg for den jeg er.

Siden kan du forme

Min vonde rygg.

Skap meg til din soldat.

Jeg vil verne landet.

Englene er mitt vern.

Lys meg veien til månen,

Og lys meg veien hjem.

Jeg drømmer og lever i skyer.

Alt er som paradis.

Du favner med sterke vinger

Og løfter meg – som en mor.

  

ORD OG BRØD

Mesteren gav meg brødet.

Ordet lærte du meg.

Jeg er et barn i hagen din,

Følsom og redd.

Gi meg blomster og kjærlighet.

Favn meg før dagen blekner.

Jeg er født for å lyse på jord,

Være en våryr spire.

I stillhet lærte jeg navnet.

Og de siste ting

Ble åpenbart i en drøm.

Mesteren gav meg ordet,

Og åpnet min munn.

GRAV

Graven er tom.

Bær meg til de dødes grav,

Så jeg kan se forkledningen.

For tretti sølvpenger

Måtte mesteren dø for oss.

Men graven er tom.

Som en ånd gikk Herren bort

Til sine egne,

Så verden kunne få fred.

Jeg banker på døren,

Og møter en engel i hagen.

Vi trenger ikke frykte.

Den ene hiver lasso i rommet,

Og når oss med sitt ord.

Den som sover, må våkne.

Bli ikke forført. Vær sterk.

Stå oppreist mot ondskapens piler.

Herren lever i dag.

TID IGJEN

Det er en tid for alt.

God tid eller dårlig tid,

Er akkurat som vi føler.

Tog og fly går etter rute,

Og skal nå sitt mål.

Det er tiden som betyr noe.

Uten tid, ingen kjærlighet,

Ingen vei med fotavtrykk.

Og alle trenger en bror i livet.

Noen ønsker gull,

Og øver til den store medalje.

Jeg øver på navnet.

MINNEBOK

Året har dager og timer.

Minneboken har mange avsnitt,

Kapittel og deler,

Som er omringet av stive permer.

Jeg er født,

Og der er ingen vei tilbake.

Graven min er usynlig nå,

Men en dag vil det skje.

Jeg skriver fred over livet,

Og gjemmer meg i ordet.

Jeg skjenker gull til Israel,

Som har gitt oss alt i navnet.

Vår bror har full oversikt.

Hver dag er en brikke i bildet,

Som en dag vil kople oss sammen

Til en herlig søskenflokk.

  

BILDE

Svaler stuper i skjønnhet

Og skriver i rommet.

Den ukjente bærer styrke

Og jubler for alle.

Maleriet er sydlandsk idyll,

Elsket av en maler.

Det ryker fra alle piper,

Men luften er sval og lett.

Mot kvelden går solen i havet

Og hilser alle med sang.

Måser roper i sjøidyll

Og svinger med kappen sin.

Ubehjelpelig kom jeg til verden.

Nå ser jeg en verden i gull.

Solen fortryller og maler

Landskapet, og livet ditt.

VINTER

I vinter falt jeg i vannet,

Og ble nedkjølt til under tretti.

Livet bestod sin prøve.

Og dager kom og dager gikk.

Med ski i sporet var leken

En daglig økt i marka.

Jeg studerte folk jeg møtte,

Og skrev mine første dikt.

Ordene ble lange, som en tekst

Fra arkivet fra vinteren før, -

Da alt var en gåte.

Jeg falt i en snare, men ble benådet.

Livet er tøft, men leken er god.

  

M.Skjelbred-ill.

 

MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp7 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

DET SNUR

Været snur til regn,

Havet snur til flo.

Jeg bruker stav og frakk,

Og reiser hjem til jul.

Kompasset snur.

Mirakler skjer igjen,

Som på Jesu tid.

Det snur mot kveld.

TANKER

Hvorfor tenke,

Når andre tenker for deg?

Bare være, er ikke stas.

Jeg undrer meg

Over skyer og vind.

Ekteskap går i oppløsning,

Som gamle hus,

Som lauv og gras.

Det er en ny tid i vinduet.

Alle skal passe inn.

UTEN ORD

Jeg studerer bilder.

Sitter i en krok og betrakter

Formen til Mona Lisa.

En bror sorterer klær,

Frimerker, bøker og sko.

Alle trenger noe,

Men ingen trenger alt.

Uten hverandre, er vi nakne.

Uten ord, er vi et fjell.

Det står støtt, og er kledd i gull

Når solen går ned.

DUN

Dunlett flyr frø

Av løvetann, av hestehov.

Det flyr frø over hele verden

Og skaper nytt liv.

Vakre blomster reiser seg.

Dunlette frø får røtter,

Og spirer en vakker sommer.

Det gir håp i leiren.

Dun beskytter, bevarer,

Verner mot fiender, storm.

Dun er lett som våren,

Og stråler av kjærlighet.

Fuglene bygger rede

Og verden blir fylt av sang.

Dun varmer barn og voksne

Mot frost og himmelstorm.

TIDEN

Evigheten hører ikke til

Vårt repertoar.

Solen er innkapslet i tiden.

Rommet er vårt slott.

Døden finnes ikke

Så lenge vi lever.

Vi kan forveksle tid

Med en god opplevelse,

Et håndtrykk, en vakker soldag

I mai, med bjørkelauv

Som klapper i hendene.

Tiden er koplet til menneskene,

Som er koplet til jorden.

Her sitter vi på nåler,

For vi kjenner ikke dagen og timen.

Vi venter en ny begynnelse.

EGNE VEIER

Den som går sine egne veier,

Har problemer.

Vanlige folk står i kø,

Og snegler mot målet.

Motorveier eller kryss

Skaper utfordringer for alle.

Det gjelder å finne rett trase,

Og gå for grønt lys,

Så ingen faller i tåkeheimen.

Vi bygger garasje i huset,

Så veien inn blir kort.

Vi tåler ikke for mye regn,

Og går stivkledde i byen.

Egne veier er nøkkelen, tror vi.

Alle vil klare seg selv.

Men, bare ordet lyser veien

Til fred og evige liv.

VI GÅR

Alle går.

Vi går mot verdens ende,

Og hører stemmer på veien,

Ser engler,

Kjenner frost og smerte,

Men overlever.

Vi går sekund for sekund

For å motta kransen.

Hele livet er en gåtur, en reise

Med mange holdepunkter.

Lyset skaper glede.

Verdens ende lyser i det fjerne

Som en søt frukt.

Vi flyr mot Jerusalem

For å fylle vår kurv med nøtter.

SYNLIG

Vi har en synlig

Og en usynlig verden.

Jeg tror det usynlige

Har en større dimensjon.

Solen går i bane,

Og menneskene går i bane.

Vinden virvler i rommet

Og skaper strømmer og fall.

Jeg synes været tørker huden.

Klimaet forteller om alt

Mellom himmel og jord.

Sommer og høst er åpne vindu.

Synlig tar vi oss frem.

Våre tanker holder vi til brystet,

Men er åpen som en sil

For vår neste og Gud.

Den som vet alt, må vi frykte.

Men ingen går til grunne

Av et feilslått liv.

Der finnes nåde for alt.

BREEN

Isbreen er gråblå

Og kalver i dag.

Den beveger seg i vannet.

Og glassklare bobler stiger.

Isbreen er omsluttet av luft

Og sol fra en klar himmel.

Ingenting er skjult.

Med åpen munn brekker isen.

Og havet tar imot alt.

Som en hval sluker det sitt bytte,

Og former is til vann.

Breen kalver i dag.

M.Skjelbred-ill.