 |
| Sol i Parken-Ill. |
40.
VAKKER
Du
er vakker, og jeg vil se deg.
Jeg
vil se deg vakker
Mellom
alle andre mennesker
Som
er vakre,
Og
du vil kjenne at jeg er din for evig.
Du
er en dråpe, en umulig dråpe
I
det store havet. Det vakreste jeg har sett
Mellom
alle mennesker på jorden.
For
bare du er den eneste
Som
forstår skriften i mitt hjerte.
Du
driver meg til lengsel.
Og
jeg forstår at jeg må røre ved deg,
Så
verden kan bli ny.
Du
er en engel med hvit kappe,
Og
ditt smil får meg til å skjelve som lauv.
Du
er vakker, som en stjerne eller blomst
Alle
vil ha en del av.
Du
er en del av meg, som vandrer hvileløst
Og
søker det tapte paradis.
Du
er mitt liv, pusten i mine årer.
Over
alt er du den lykkelige drømmen,
Den
vakreste av de vakre
Som
rører ved mitt hjerte.
Du
er som en flamme, min elskede.
Mine
lepper brenner etter deg nå.
NATT
Når
natten reiser seg, er jeg alene,
Og
løfter mine armer til Gud.
Etter
den urolige dagen,
Ser
jeg frem til en rolig natt
Under
himmelhvelvets lys.
Jeg
lytter, og hvisker i søvne,
Mens
engler svever i rommet
Og
salver kropp og sjel, -
Til
natten gjemmer seg bort
For
en strålende morgensol.
41.
SNAKK
Jeg
låner deg min drøm,
Mine
bukser og sko.
Jeg
låner deg min kjærlighet,
Så
du kan bli rik.
Jeg
låner deg mitt liv,
Så
himmelen kan åpne seg,
Så
alle kan se vinger av engler
Danse
som levende lys.
Jeg
løfter deg over jorden
Til
en stjerne i natten.
Du
er min robåt, mitt segl
Over
de stormfulle hav.
EN
NY DAG
En
ny dag skal komme.
Når
alle bølgerslag er stilnet,
Skal
ditt liv få nye øyner.
Da
vil forvandlingen skje på jorden,
Og
alle mennesker vil kjenne
At
Gud er kjærlighet.
Jeg
ser livet i en revy, fra første dag
Til
månen brenner i havet
Og
fjellene blir til en askehaug.
Jeg
får være på balkongen.
Der
heiser vi flagg for visdommen i ordet,
Skaperordet
fra begynnelsen
Som
gav oss en ny dag.
ELV
Jeg
flyter.
Der
er mange som flyter,
Og
elven kan vi ikke stoppe.
Vi
er steiner i elven som slipes
For
å tåle trykket fra en opprørt verden.
Vi
er en dråpe i elven, mange dråper
Som
skal fylle havet,
Og en ny jord med fred.
42.
DU
OG JEG
Du
finnes og jeg finnes.
Det
er så rart med det.
Vi
flyter fra hverandre, og møtes
På
et fjell i Peru.
Jeg
kan ikke stoppe elven,
Og
du kan stoppe
Den
evige vandringen
Mot
det ukjente paradis.
Du
og jeg er lykkelige i strømmen,
For
vi skal møtes igjen.
Du
har mitt bilde med deg,
Og
jeg har ditt bilde
Som
en skatt i hjerte.
Hver
natt ser jeg ditt ansikt i drømmen,
Og
du ser meg som en engel
I
nattens mørke gitter.
Når
alt er slutt, og klokkene ringer,
Vil
du og jeg finne hverandre
I
et hellig tempel.
Og
det er vår evige pakt.
DU
Jeg
kjenner at du er til,
Og
det virkelige livet kan fortsette.
Jeg
er som en dråpe
Som
får skogen til å vokse,
Og
du får solen til å smile.
Begge
er viktige brikker i spillet
Som
pågår dag og natt
Til
vi begge er i mål.
Du
rører ved meg,
Og
jeg rører ved deg.
Og
jeg kjenner at vi er til for hverandre.
Det
er godt å puste kraften.
Ordene
beveger meg, og syner blir åpenbart.
Du
er et levende bilde på kjærlighet
Mellom
to mennesker, og en hel verden.
 |
| Olav Bjørgum-Ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar