MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp11 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill

ORD

Når ord løsner fra vegger og tak,

Hører jeg gjøken gale.

Lyset kranser vårt møterom,

Og maten bugner på bordet.

Takk til de frammøtte, takk i sær

Til den som spiller klaveret.

Jeg har ikke ord, men hjerte er med.

Ta vare på mandel desserten.

Du var på visitt, og fikk høre et kor.

Alle er med på refrenget.

Ord danser polka når det er kveld,

Og engelen passer huset.

KLAG IKKE

Klag ikke under solen

På dårlig vær.

Vi har ikke fortjent det bedre.

Lyset bugner i blomster og trær.

Vi drømmer om sommer

På skjæret.

Snart sitter vi i en grønn kajakk,

Og padler om kapp med tiden -

På veien hjem.

Bølgene skvulper, og solen går ned.

Jeg lukker mine øyne på badet.

Jeg klager ikke.

På morgenkvisten er jeg rask som før,

Og går til mitt arbeid med glede.

Det er høytid å leve.

  

DIKT

Jeg dikter en sommer

Med piker på veien.

Jeg dikter et brev

Til en flamme i blått.

Jeg dikter en stemme

Som roper i støvet:

Jeg fikk deg som kjærest,

Men nå er det nok.

Tidene svinger.

Det regner, det blåser.

Jorden er som et egg.

Det forteller om nåde.

Vern syke og svake.

Løft våre søsken i lyset.

Dikt om den ukjente.

Navnet vil prege ditt liv.

INGENTING

Ingenting varer evig.

Det ukjente er bak alt.

Den som rømmer,

Har ingenting igjen.

Å fortvile over livet,

Skaper ingen vår.

Vi kjenner rytmen i kroppen.

Alle trenger søvn

For å finne seg selv.

Ingenting er som skogen.

Fjellet er vår venn.

Kilden åpner sitt speil

Og forteller om liv.

Musikken i bekken traller

På veien til havet.

Den som er modig får se

Alt eller ingenting.

VI FEIRER

Vi feirer det spirende liv.

Våren forvandler alt.

Blomster og frø spretter og gror

I en ny verden.

Alt blir forandret fra dag til dag.

Holmer og skjær - av lyng og gras

Nikker og lyser i rommet.

Vi feirer jorden,

En hage i fargeprakt, et skattkammer

Med gull for livet.

Ta vare på ungdommens deilige vår.

Det er en hellig tid.

Forvandlingen skjer ved høylys dag

I en verden som håper og tror

På en fargerik, fruktbar vår.

NATUR

Naturen gråner mot høst.

Gylne blader roper

Og speiler seg i bekkefaret.

Naturen gir oss en aftenstund

Med dunlette drag i luften.

Det spiller i marken,

Og rosene gror.

Det blomstrer i spireahekken.

Horisonten skriver i blått.

Dagene smaler mot høsten.

Tiden for avlat gir ingen trøst.

Nåden er større enn alt vi er.
Varden er større enn presten.

M.Skjelbred-ill.