BARE ET NUMMER Poesi ¤ 2009/2 (s.9-12) *Sigve Lauvaas

Jord og himmel-ill.

JORDEN

Jorden forvitrer,

Og fjellet slår sprekker.

Svovel og gass går i luften,

Og magma renner ut,

Til himmelen sier stopp.

Jorden beveger seg,

Og menneskene blir urolige.

Hver av oss er et nummer,

Og har ingen makt.

LYSET

Lyset er gjennomsiktig.

Stadig nytt lys favner jorden.

Lyset siver ut av vinduer i rommet.

Lyset kommer til oss,

Som en gave.

I kvelden våkner stjernene,

Og månen lyser gjennom lette skyer.

Snøen lyser i fjellet,

Og lokker til seg turister.

Hver dag kommer lyset inn i stuen

Og skaper en god atmosfære.

Jeg er trygg i lyset, og favner lyset

Som banker på min dør.

Lyset gir nye krefter,

Og alderdommen blir ikke så brutal.

Gradvis kommer lyset inn i livet,

Og gradvis vinker det adjø.

GYLNE BLADER

Gylne blader i vannet

Flommer mot min badestrand.

Det bølger og bruser i blader.

De flyr til et annet land.

Så er de borte - til våren tikker

Med små nebb i vindkarmen.

Og nye blader vinker i hagen.

De er gylne av levende lys.

STJERNER

Selv under millioner stjerner,

Leter vi etter mer lys.

Vi leter etter noen å snakke med

Når mørket siger inn.

Vi ser etter månen i rommet,

Og snakker om løst og fast.

Vi drømmer å favne en stjerne,

En blomst i en sommernatt.

ORKESTER

Naturens orkester spiller,

Og solen maler i gull.

Små barn, prinser, prinsesser,

Drømmer om eventyr.

Himmelen stråler på jorden.

Og solen er god som gull.

Orkesteret lever i rytmer.

Det danser i eventyr.

KORN

Et korn kan skape en åker,

Et ord kan skape liv.

Lyset som bærer verden

Er korn til evig tid.

Dette veldige lyset

Er nøkkelen til vår jord.

Lyset er korn fra en hellig åker

Som bærer vårt liv.

ROP

Jeg roper.

Men noen forbød meg å rope.

Jeg roper til noen kommer en dag.

Ensomheten roper fra en ørken.

Jeg trenger vann og mat.

Jeg roper av nød, for mitt hjerte.

Jeg trenger en bror i livet,

En hånd som er trofast og god.

Jeg roper med skjelvende stemme,

Og lytter til vindens sus.
Jeg roper etter nye krefter

Og visdom til å kjenne Gud.

SPRÅK

Språket er en gåte.

Ordene kan skape lengsel.

De kan forvandle mennesker,

Og skape forvirring.

Men den som gransker skriften,

Vil finne lys over livet.

Det er et språk som englene kan.

FLY

Jetflyet hylte.

Flukten var nær.

Men fjellet var bratt som en vegg.

Bare de unge ville klare reisen.

Men, en dag var alt over.

Og de levnende kunne flytte inn

I nye hus.

Av de gamle hørte jeg fortellingen

Om en vanskelig tid.

Flyduren jaget lenge i minnet

Som en nyslipt ljå.

Krigen kunne ta liv,

Men hjertet mitt kunne ingen ta.

ORD

Ordene har mange farger.

Og alle ordene er til sitt bruk.

De er som dønninger på papiret.

Små drypp av ord blir til en dam.

Og ordene tørker inn i solen.

Men nye kommer til

Når regnet plasker ned.

Jeg lengter etter ord, lange dønninger

Av ord som betyr noe.

Jeg vil ha et språk som lever

Med normal kroppstemperatur.

Ordene gir ekko i rommet,

Og taler om alle beveger i landskapet.

Alt som er skapt har en stemme

Vi kan se og høre – som trær og vind.

  

Foto-ill.