 |
| M.Skjelbred-ill. |
DET SNUR
Været
snur til regn,
Havet
snur til flo.
Jeg bruker
stav og frakk,
Og reiser
hjem til jul.
Kompasset
snur.
Mirakler
skjer igjen,
Som på
Jesu tid.
Det snur
mot kveld.
TANKER
Hvorfor
tenke,
Når andre
tenker for deg?
Bare
være, er ikke stas.
Jeg
undrer meg
Over
skyer og vind.
Ekteskap
går i oppløsning,
Som gamle
hus,
Som lauv
og gras.
Det er en
ny tid i vinduet.
Alle skal
passe inn.
UTEN ORD
Jeg
studerer bilder.
Sitter i
en krok og betrakter
Formen
til Mona Lisa.
En bror
sorterer klær,
Frimerker,
bøker og sko.
Alle
trenger noe,
Men ingen
trenger alt.
Uten
hverandre, er vi nakne.
Uten ord,
er vi et fjell.
Det står
støtt, og er kledd i gull
Når solen
går ned.
DUN
Dunlett
flyr frø
Av
løvetann, av hestehov.
Det flyr
frø over hele verden
Og skaper
nytt liv.
Vakre
blomster reiser seg.
Dunlette
frø får røtter,
Og spirer
en vakker sommer.
Det gir
håp i leiren.
Dun
beskytter, bevarer,
Verner
mot fiender, storm.
Dun er
lett som våren,
Og
stråler av kjærlighet.
Fuglene
bygger rede
Og verden
blir fylt av sang.
Dun
varmer barn og voksne
Mot frost
og himmelstorm.
TIDEN
Evigheten
hører ikke til
Vårt
repertoar.
Solen er
innkapslet i tiden.
Rommet er
vårt slott.
Døden
finnes ikke
Så lenge
vi lever.
Vi kan
forveksle tid
Med en
god opplevelse,
Et
håndtrykk, en vakker soldag
I mai,
med bjørkelauv
Som
klapper i hendene.
Tiden er
koplet til menneskene,
Som er
koplet til jorden.
Her
sitter vi på nåler,
For vi
kjenner ikke dagen og timen.
Vi venter
en ny begynnelse.
EGNE
VEIER
Den som
går sine egne veier,
Har
problemer.
Vanlige
folk står i kø,
Og
snegler mot målet.
Motorveier
eller kryss
Skaper
utfordringer for alle.
Det
gjelder å finne rett trase,
Og gå for
grønt lys,
Så ingen
faller i tåkeheimen.
Vi bygger
garasje i huset,
Så veien inn
blir kort.
Vi tåler
ikke for mye regn,
Og går
stivkledde i byen.
Egne
veier er nøkkelen, tror vi.
Alle vil
klare seg selv.
Men, bare
ordet lyser veien
Til fred
og evige liv.
VI GÅR
Alle går.
Vi går
mot verdens ende,
Og hører
stemmer på veien,
Ser
engler,
Kjenner
frost og smerte,
Men
overlever.
Vi går
sekund for sekund
For å motta
kransen.
Hele
livet er en gåtur, en reise
Med mange
holdepunkter.
Lyset
skaper glede.
Verdens
ende lyser i det fjerne
Som en
søt frukt.
Vi flyr
mot Jerusalem
For å
fylle vår kurv med nøtter.
SYNLIG
Vi har en
synlig
Og en
usynlig verden.
Jeg tror
det usynlige
Har en
større dimensjon.
Solen går
i bane,
Og
menneskene går i bane.
Vinden
virvler i rommet
Og skaper
strømmer og fall.
Jeg synes
været tørker huden.
Klimaet
forteller om alt
Mellom
himmel og jord.
Sommer og
høst er åpne vindu.
Synlig
tar vi oss frem.
Våre
tanker holder vi til brystet,
Men er
åpen som en sil
For vår
neste og Gud.
Den som
vet alt, må vi frykte.
Men ingen
går til grunne
Av et
feilslått liv.
Der
finnes nåde for alt.
BREEN
Isbreen
er gråblå
Og kalver
i dag.
Den
beveger seg i vannet.
Og
glassklare bobler stiger.
Isbreen
er omsluttet av luft
Og sol
fra en klar himmel.
Ingenting
er skjult.
Med åpen
munn brekker isen.
Og havet
tar imot alt.
Som en
hval sluker det sitt bytte,
Og former
is til vann.
Breen
kalver i dag.
|
| M.Skjelbred-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar