BARE ET NUMMER Poesi ¤ 2009/2 (s.25-28) *Sigve Lauvaas

Foto-ill.

EN LAMPE

En lampe fyller rommet,

Et hjerte fyller min sjel.

Jeg står på en høyde og venter

At en stjerne skal dette ned.

Jeg lyser etter den ene.

Og rommet er fylt med sang.

En lampe fyller rommet.

Mitt hjerte står i brann.

En lampe fyller rommet.

Det er en godværsnatt.

En stjerne blinker der ute.

Jeg favner min elskede skatt.

EN KVINNE

Som ung jente var hun i vinden,

Som en rosenbusk.

Hun lærte å skrive og sykle.

Så ble hun skredder,

Og livnærte seg av søm.

I dag har hun gråe hår i pannen,

Og kjolen er utvasket.

Hun kjøper den maten hun trenger,

Og går på besøk,

Og sier farvel til alle.

En kvinne har også en høst i livet,

Da tuntreet brytes ned.

Frukten er moden,

Og vinteren kommer med frost

Som legger jorden i dvale.

I dag går kvinnen i ull og pels

Og venter på sommeren.

Hun er ikke ung lenger,

Men har visdom som få,

Og leser i skriften -

At hellige sjeler aldri skal dø.

VINTERLYS

Sibelius er grenseløs.

Han spiller mitt liv i natten.

Jeg finner ikke søvn, men stjerner

Som gyller landskapet.

Vidda er dekket av vinterlys,

Og snøen gjør veien lett.

Sibelius spiller for alle i natt

Med stjerner og fiolin.

Noen blir blendet av vinterlys.

Krystaller svinger i snø.

Det blåser en vind over vidda i dag,

Og grensestolper brytes ned.

FANGE

En fange kan bli fri,

Løsgjengere slippes løs.

Vannet fanges i bøtter og spann,

Og fossen er godt betalt.

Vi fanger vann i turbiner,

Og kraften gir energi.

Vinden stuper i møller og tak,

Som fugl i et nett av lin.

Vi fanger sollys, bølger og vind,

Og ser strømmer i havet

Som fremtid i fangedrakt.

Når jorden åpner sine stengte dører,

Kommer olje og gass som lys

I en evig fangedrakt,

Eller som landeplage for noen

Som elsker eventyr.


SNAKKE UT

Vi må snakke ut om livet,

Synge mens vi kan.

Vintersol og nakne skyer

Gir oss energi og tro,

Så vi kan bryte grenser.

Vi ser fargene i naturen,

Og menneskenes blader visner.

Men hjerte varer livet ut

Som et varsel, et evig håp.

Og nye barn blir født

Og legges til vår åkerjord.

MUSIKK

Du som ikke vet -

Du spiller bedre enn de fleste.

Du synger vakkert som en stjerne

I morgensol, i klosterhagen min.

Musikken toner.

Det er en hellig øvelse.

Stemmebånd og kraft må passe inn,

Som blomstene i hagen

Og barn i englekor.

FARGER

Jeg er glad i disse farger.

Staffeliet venter, lerretet er klart.

Jeg stryker farger til et mysterium

Av blått og gult, og noen faste streker,

Som symboliserer søylene.

Jeg vil ha utsikt til Monet og Munch,

Og stemmer gaffelen til en stor konsert

Med lys fra himmelens fargeskrin.

SOMMER

Sommeren kommer,

Og ord settes på papiret.

Noen synger og traller.

Jeg sitter i skyggen av trær,

Og varmebølgen går forbi.

Jeg skriver om avsvidd mark

Og uår i kornåkeren.

Vanningsanlegget svikter,

Og noen har rasjon på mat.

Sommeren skaper hjemløshet.

Folk reiser for å skaffe vann.

De vet ikke at jorden er rik på alt.

De glemmer at Gud er til.

Sommeren kommer igjen.

Den blir stadig lenger.

Den kjærtegner alle folk

Med svimerker og ødelagt håp.

Det er viktig å bevare fatningen

I en tid med mye sol.

Kanskje må vi flytte fra denne verden

Til en ny og grøderik jord.

BILDER

Bestandig ble bildene tatt

Med forventning og håp

Om at noe stort skulle stige frem

På en kald jord.

Vi så etter lys i mørket, og søkte

I det uendelige rommet etter bilder

Som kunne fortelle om begynnelsen,

Før alt bryter sammen

Med fysiske lover og livskraft

I en smertefull krig.

Hertervig-ill.