HØST IGJEN Poesi 2009-3 (s.1-4) *Sigve Lauvaas

Høst igjen-ill.

HØST IGJEN

Poesi

2007

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""

HØST

Jeg ser et skimmer av lys

Mellom tykke graner.

Jeg ser liv i høstens gamle trær.

Skogen roper i storm

Og hvisker i kalde netter.

Tiden smelter, og flyr.

Høsten varsler et kaldere klima.

Havet stuper mot land.

Høsten er over oss,

Og alle klynger seg til masten.

Vi må holde ut,

Så ikke skogen vokser over oss.

Vi må passe vår bror.

LYS

Langsomt kommer lysene

Og redder oss fra mørket.

Bølger av lepper synger, beveger oss.

Vi er i tiden, med støvlene på,

Og kaster lasso om solen.

Vi ønsker mer av alt,

Og trekker kraft fra det uendelige,

Der begynnelsen åpner porten

Til forvandling.

Jeg går langsomt rundt muren

Og føler fred.

Israel har engler på alle hustak.

  

TRETTE MENN

Jeg ser trette menn

Gå langsomt.

De vet ikke at tiden går fortere

For hver dag.

De drømmer om barndommen,

Og glemmer hvem de er, hvor de går.

De holder seg i rekkverket

Og kniper fingrene sammen.

De trenger noen

Som kan holde livet gående.

Selv er de for gamle.

De smiler til damene og nikker.

ETTER SNØEN

Etter snøen blir jorden synlig,

Og menneskene titter frem.

Så kommer noen blomster,

Og fuglene er på plass.

Alt blir synlig i solen.

Nå går de gamle til postkassen,

Og bære seg selv.

De krymper ikke så fort i dag.

Etter snøen blir dagene lengre,

Og solen stryker gull i vinduskarmen.

Det er lønn for en lang vinternatt,

Og ingenting er forgjeves.

Sjelen får en ny glød.

En sommer er i vente, som et barn.

Den holder jorden i sine hender.

Og i våre gjerninger blir sjelen åpenbart.

NATTEN

Natten blomstrer,

Og snart blomstrer trærne i hagen.

Mine drømmer blomstrer,

Og barna blomstrer.

Hva mer kan vi ønske oss?

Når gamle og unge blomstrer

Som trær i hagen,

Da er sommeren nær.

Og høsten kommer med stor kraft.

Det kan bli mat nok til alle.

Natten lyser i stjerner

En armlengde fra huset mitt.

Natten omfavner alle som venner,

Og gir oss niste på veien.

Det er det himmelske brød.

UTEN SPOR

Ingen forsvinner uten spor.

Selv fattigfolk får en fin gravstøtte.

Lyset setter spor i menneskene

Og alt som lever.

Men snart blir lyset hvisket ut,

Som ord i skriften.

Folk vil ikke høre sannheten.

Spor av visdom blir kneblet og skjult,

Og ondskapen overtar.

Da er det ikke lenge igjen.

  

Gylne blader-ill.