 |
| Høst-foto-ill. |
VIND
Alle
steder bærer vinden med seg
Planter
og frø,
Som får
lykkelige år i et nytt terreng,
Til
vinden igjen river opp frø og planter
Så lenge
solen snur
Og vi
vandrer her nede på jorden.
Vinden
bærer med seg mennesker
I store
farkoster over alt,
Til
velgjerningene blir oppdaget,
Og andre
overtar.
Sånn er
lykkehjulet så lenge vi lever.
Det går
fra lengsel til profitt.
Og vinden
holder hjulene i sving
Rundt
hele kloden.
Stadig
nye planter blir forflyttet.
Og nye
røtter griper om seg om greiner
På et
stort verdenstre, som nettverk
I veven
av pc og bilder - som strømmer
Som
lysstråler i luften.
VAKRE
Menneskene
er vakre,
Og de
formerer seg som kyllinger
Så lenge
klokkene tikker.
De lever
mellom fjell og fjord
Til den
store gullmedalje,
Og utbrer
sine fantasier og drømmer
Til å
innta urskogen.
Menneskene
egger hverandre
Til det
kjedsommelige,
Og
spenner belte om livet.
De vil
noe mer, og rir hesten
For å nå
rundt hele verden
Med sin
vev av tråder som forteller
Historien
om å elske.
POESI
Velkommen.
Poesien gror
Som
løvetann på marken, som
Hjerteslag,
og skjelver i vind.
Poesi er
et brev til en ukjent
Og
drømmer i samme bane
Og
klapper hendene i fryd over livet
Som gir
bygninger trøst.
Om
tømmeret er godt, kan det stå
Til
fullmåne. Og våren kommer tilbake
Som
fugler og troll.
Velkommen,
vil paven si,
Og er
målløs når regnet slippes løst
Og
stormen herjer Vatikanet.
KATRINE
Endelig
kommer du til oss
Med hele
din stas.
Som et
sirkus kom du til byen
Og ledet
an i oppløpet,
Så
guttene ble lette på føttene
Og undret
seg over dine fjærlette vinger.
Du er det
øverste i dag,
Og en
sverm av ektefolk følger i sporet.
De vil
lære hvordan det er
Å flørte
med kirken, og vinden som bærer
Ryggsøylen
mot stupet.
Katrine
er stas fra alle vinkler
Og bærer
bud om en ny tid i underholdning
Og
kirkeliv. Det er greit å vite
Hvor det
bærer hen, når vi mister kontakten
Med alt
vi har lært.
Nå lever
vi som oldinger og kjøler ned
I en
brennhet verden.
LYKKE
Det er en
lykke
Å være
den en i virkeligheten er,
Uten
fremmed varemerke.
Å leve
med på en voggende jord
Og speide
langs elvebredden,
Stryke
hendene langs husveggen
Og høre
lepper av barn, -
Det er
lykke for en gammel mor.
En kan
ikke være skuffet over
Vikingtiden,
hærtokter og rov i historien.
Lykke er
å drømme forbi alle hinder,
Og kjøre
for egen maskin
Mot en
trøsterik strand.
GLEMTE
ORD
Når
glemte ord
Kommer
for en dag,
Og vi ser
oss i speilet
Som unge
menn og kvinner,
Oppdager
vi utrolige ting.
Det
banker i brystet,
Og
skjeggstubbene vokser villig
For den
ene som gikk forbi.
Og vi
vasker oss heftigere
For å se
lekre ut med klesplagg
Ingen har
sett før.
Glemte
ord dukker opp
Og stuper
som en tyngdelov.
Alt må
frem i lyset.
Og vi hilser
fra hjertet
Nærhet
fra kjærlighetens brønn.
LYKTESTOLPER
Det
finnes lyktestolper langs veien
Som
endeløse rader av engsoleie,
Lysår med
perler i natten
Som
forteller om kjærlighetens vår.
En eller
to ganger går vi rundt vannet,
Som lyser
i diamanter,
Og
speiler melkeveien for oss.
Vi holder
hverandre tett
Som glade
barn i paradis.
Vi går
langs disse lyktestolpene
Vinter
etter vinter, og ser på snøen
Som
flagrer i lyset og hvisker poesi
Fra en
ukjent reise i ungdommen.
En eller
to ganger kan vi forlove oss
Og tolke
skrift og hjerter.
Men en
dag er det alvor, og alt må klaffe,
For vi
har bare en lyktestolpe igjen
Når alle
andre lys er slokt langs veien.
EN BOK
De fikk
en bok innbundet i skinn,
Og
kirkekorset var malt i gull.
Det var
en original gave
Fra et
fremmed land – uten nærhet
Til de
folkevalgte sin vilje.
Og i
stuen dukket det opp roser
Fra
ukjente kvinner og menn
Som ville
gratulere – mens vi
Nesten
ikke forsto språket – å velsigne
Den som
velsigner Israel.
 |
| Foto-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar