MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp9 *Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

LATTER

Du ler. Din latter smitter.

Du ler ved et speilblankt vann.

Du ler over hele kroppen.

Ditt hode er fullt av latter.

Hvor kommer din latter fra?

Du er sammen med gamle venner.

Du ler. Ja, du sprekker snart.

Din latter smitter til andre.

De fniser og ler om kapp.

Hele jorden gynger og klapper.

Du ler av en grønn salat.

Og heggen spiller og summer,

Og eleven renner sin vei.

Du ler med en smittende latter.

Du er som en blomst i dag.

VANN

Vannet ble løftet ut av havet,

Og kastet på land.

Vannet damper, risler og regner

Over vår vide jord.

Men noen steder har vannet en maske

Som forteller om forvandling.

Og hver tomme i verden

Opplever alt til sin tid.

Fjellene møter skyer.

Og regnet strømmer ned.

Vannet reiser i bekker og stryk,

Og fosser i elver og hav.

Bølgene slår mot bryggen.

Fjellet blir slipt av vann.

Med soldampen reiser vannet

Og kommer igjen og igjen.

BYEN

Byen puster.

Parken, restauranter og høye hus

Puster, og byen lever.

Mennesker og bygninger er smeltet sammen

Til et senter av liv, et hjerte av blod

Som flyter i byens årer.

Byen løfter seg,

Og utvider sine grenser hver dag.

Våtmarker blir tappet, og plantet med stein.

Her vokser en ny arena.

Fotballen lever i byen vår.

Det puster i barn og voksne.

Det gjelder å vinne. De øver og ber

Til Gud og Maria Madonna.

Alt er i endring. Noen hersker på jord.

Men byen er svanemerket.

Alt er så reint. De puster og ler

Og bader på hvite strender.

TØMMER

Tømmerfløterens tid er forbi.

I dag er det drømmen om livet.

Tenk, alle kan fly som en fugl i dag,

Og alle kan se hverandre.

Tømmeret er god butikk.

Menneskene bygger og bor ved en vei.

Ved havet lyser en lampe.

Barna går nakne. Men noen er kledd

I papirklær fra tømmerfabrikken.

Tømmer blir møbler, klær og sko.

De lyser i trær etter gull.

Tømmerfløteren har fått sin grav,

Men slekten skal leve et eventyr -

Som røtter av skogens barn.

REDD VERDEN

Å redde verden

Er en jobb for guder.

En hellig latter er ikke nok

Å avfeie ondskap.

Våre ord er bleke mot solen.

Urolig hav kryper på land.

Vi har ingenting å stille opp med.

I avmakt ber vi om fred.

Vannet krysser grenser.

Jorden rystes,

Og menneskene glemmer å leve

Med lys i lampen.

VÅR

Våren flommer over

Mark og sti.

Bjørkeskogen grønnes,

Og dal og ås krydres av blomster.

Det lyser fred i fjellet.

Våren sender sin varme

Med et smil av sol.

Tankene våre er fulle av drops.

Vi ser veien til sommeren.

Den er ikke bratt.

Våren kommer som et øyeblikk

Av klarhet og lys.

Den favner alle med sin vev

Av kjærlighet og spenning -

For livet som blir født.

SÅNN ER DET

Vannet vet hvor det skal være,

Menneskene har sine hjem.

Vannet strever langs veien

Som mennesker til paradis.

Alle har nok med sitt.

Vannet gjentar seg selv.

Som en øving reiser det mot havet.

Menneskene finner sin plass

Og dyrker sin mat,

Mens noen må leve på grensen

Som tiggere og avskum.

Vannets vei er en vitenskap.

Menneskene er en gåte.

Som vannhjulet går rundt,

Kommer menneskene

Med tomme hender.

Sånn repeterer vi livets mølle.

Ingen dør i rikdom.

Alle er avkledd for Gud,

Som styrer tidens urverk i oss.

HUS

Vi lukker oss inne,

Og tåler ikke berøring.

Vi streifer, men er redd for andre.

Jorden er grøderik,

Men vi orker ikke spise maten

Som gir næring til evig liv.

Vi trekker oss tilbake,

Og kroppen stivner i ensomhet,

Og tørker inn som ørken.

Det er et tidsspørsmål

Hvor lenge vi kan holde ut

Før slaget er tapt, og vi går under.

M.Skjelbred-ill.