lørdag 12. mars 2016

MITT VINDU Poesi 2009-4 Kp8 *Sigve Lauvaas


M.Sjelbred-ill.




TAL

Tal ikke for døve,
Tal til din bror i nød.
Tal til dine kjære
Om tidens vin og brød.

La det bære eller briste.
Tal ord som beveger verden.
Alle må høre sannheten.
Det er langt på kveld.


SØSTER

Be meg om noe.
Ta meg med til kilden.
La meg plante et frø i lyset,
Så jeg kan kjenne deg.

Jeg lever ved kirkegården.
Elsk meg for den jeg er.
Siden kan du forme
Min vonde rygg.
Skap meg til din soldat.

Jeg vil verne landet.
Englene er mitt vern.
Lys meg veien til månen,
Og lys meg veien hjem.

Jeg drømmer og lever i skyer.
Alt er som paradis.
Du favner med sterke vinger
Og løfter meg – som en mor.
  

ORD OG BRØD

Mesteren gav meg brødet.
Ordet lærte du meg.
Jeg er et barn i hagen din,
Følsom og redd.

Gi meg blomster og kjærlighet.
Favn meg før dagen blekner.
Jeg er født for å lyse på jord,
Være en våryr spire.

I stillhet lærte jeg navnet.
Og de siste ting
Ble åpenbart i en drøm.
Mesteren gav meg ordet,
Og åpnet min munn.


GRAV

Graven er tom.
Bær meg til de dødes grav,
Så jeg kan se forkledningen.

For tretti sølvpenger
Måtte mesteren dø for oss.
Men graven er tom.

Som en ånd gikk Herren bort
Til sine egne,
Så verden kunne få fred.

Jeg banker på døren,
Og møter en engel i hagen.
Vi trenger ikke frykte.

Den ene hiver lasso i rommet,
Og når oss med sitt ord.
Den som sover, må våkne.

Bli ikke forført. Vær sterk.
Stå oppreist mot ondskapens piler.
Herren lever i dag.


TID IGJEN

Det er en tid for alt.
God tid eller dårlig tid,
Er akkurat som vi føler.

Tog og fly går etter rute,
Og skal nå sitt mål.
Det er tiden som betyr noe.

Uten tid, ingen kjærlighet,
Ingen vei med fotavtrykk.
Og alle trenger en bror i livet.

Noen ønsker gull,
Og øver til den store medalje.
Jeg øver på navnet.


MINNEBOK

Året har dager og timer.
Minneboken har mange avsnitt,
Kapittel og deler,
Som er omringet av stive permer.

Jeg er født,
Og der er ingen vei tilbake.
Graven min er usynlig nå,
Men en dag vil det skje.

Jeg skriver fred over livet,
Og gjemmer meg i ordet.
Jeg skjenker gull til Israel,
Som har gitt oss alt i navnet.

Vår bror har full oversikt.
Hver dag er en brikke i bildet,
Som en dag vil kople oss sammen
Til en herlig søskenflokk.

  
BILDE

Svaler stuper i skjønnhet
Og skriver i rommet.
Den ukjente bærer styrke
Og jubler for alle.

Maleriet er sydlandsk idyll,
Elsket av en maler.
Det ryker fra alle piper,
Men luften er sval og lett.

Mot kvelden går solen i havet
Og hilser alle med sang.
Måser roper i sjøidyll
Og svinger med kappen sin.

Ubehjelpelig kom jeg til verden.
Nå ser jeg en verden i gull.
Solen fortryller og maler
Landskapet, og livet ditt.


VINTER

I vinter falt jeg i vannet,
Og ble nedkjølt til under tretti.
Livet bestod sin prøve.
Og dager kom og dager gikk.

Med ski i sporet var leken
En daglig økt i marka.
Jeg studerte folk jeg møtte,
Og skrev mine første dikt.

Ordene ble lange, som en tekst
Fra arkivet fra vinteren før, -
Da alt var en gåte.
Jeg falt i en snare, men ble benådet.
Livet er tøft, men leken er god.
  
M.Skjelbred-ill.
 





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar