M.Sjelbred-ill. |
TAL
Tal ikke
for døve,
Tal til
din bror i nød.
Tal til
dine kjære
Om tidens
vin og brød.
La det
bære eller briste.
Tal ord
som beveger verden.
Alle må
høre sannheten.
Det er
langt på kveld.
SØSTER
Be meg om
noe.
Ta meg
med til kilden.
La meg
plante et frø i lyset,
Så jeg
kan kjenne deg.
Jeg lever
ved kirkegården.
Elsk meg
for den jeg er.
Siden kan
du forme
Min vonde
rygg.
Skap meg
til din soldat.
Jeg vil
verne landet.
Englene
er mitt vern.
Lys meg
veien til månen,
Og lys
meg veien hjem.
Jeg
drømmer og lever i skyer.
Alt er
som paradis.
Du favner
med sterke vinger
Og løfter
meg – som en mor.
ORD OG
BRØD
Mesteren
gav meg brødet.
Ordet
lærte du meg.
Jeg er et
barn i hagen din,
Følsom og
redd.
Gi meg
blomster og kjærlighet.
Favn meg
før dagen blekner.
Jeg er
født for å lyse på jord,
Være en
våryr spire.
I
stillhet lærte jeg navnet.
Og de
siste ting
Ble
åpenbart i en drøm.
Mesteren
gav meg ordet,
Og åpnet min
munn.
GRAV
Graven er
tom.
Bær meg
til de dødes grav,
Så jeg
kan se forkledningen.
For
tretti sølvpenger
Måtte
mesteren dø for oss.
Men
graven er tom.
Som en
ånd gikk Herren bort
Til sine
egne,
Så verden
kunne få fred.
Jeg
banker på døren,
Og møter
en engel i hagen.
Vi
trenger ikke frykte.
Den ene
hiver lasso i rommet,
Og når
oss med sitt ord.
Den som
sover, må våkne.
Bli ikke
forført. Vær sterk.
Stå
oppreist mot ondskapens piler.
Herren
lever i dag.
TID IGJEN
Det er en
tid for alt.
God tid
eller dårlig tid,
Er
akkurat som vi føler.
Tog og
fly går etter rute,
Og skal
nå sitt mål.
Det er
tiden som betyr noe.
Uten tid,
ingen kjærlighet,
Ingen vei
med fotavtrykk.
Og alle
trenger en bror i livet.
Noen
ønsker gull,
Og øver
til den store medalje.
Jeg øver
på navnet.
MINNEBOK
Året har
dager og timer.
Minneboken
har mange avsnitt,
Kapittel
og deler,
Som er
omringet av stive permer.
Jeg er
født,
Og der er
ingen vei tilbake.
Graven
min er usynlig nå,
Men en
dag vil det skje.
Jeg
skriver fred over livet,
Og
gjemmer meg i ordet.
Jeg
skjenker gull til Israel,
Som har
gitt oss alt i navnet.
Vår bror
har full oversikt.
Hver dag
er en brikke i bildet,
Som en
dag vil kople oss sammen
Til en
herlig søskenflokk.
BILDE
Svaler
stuper i skjønnhet
Og
skriver i rommet.
Den
ukjente bærer styrke
Og jubler
for alle.
Maleriet
er sydlandsk idyll,
Elsket av
en maler.
Det ryker
fra alle piper,
Men
luften er sval og lett.
Mot
kvelden går solen i havet
Og hilser
alle med sang.
Måser
roper i sjøidyll
Og
svinger med kappen sin.
Ubehjelpelig
kom jeg til verden.
Nå ser
jeg en verden i gull.
Solen
fortryller og maler
Landskapet,
og livet ditt.
VINTER
I vinter
falt jeg i vannet,
Og ble
nedkjølt til under tretti.
Livet
bestod sin prøve.
Og dager
kom og dager gikk.
Med ski i
sporet var leken
En daglig
økt i marka.
Jeg
studerte folk jeg møtte,
Og skrev
mine første dikt.
Ordene
ble lange, som en tekst
Fra
arkivet fra vinteren før, -
Da alt
var en gåte.
Jeg falt
i en snare, men ble benådet.
Livet er
tøft, men leken er god.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar