BARE ET NUMMER Poesi ¤ 2009/2 (s.5-8) *Sigve Lauvaas

Havørn-ill.

STIEN

Jeg er på vei.

Stien som ligger bak er historie

Og levd liv.

Når målet er nådd

Kan vi møtes til fest og sang.

Og alle venter på hverandre.

Klokkene ringer for alle

Som når målet.

Men livet går videre i slekten.

Det finnes mange stier

Til Ararat.

Og alle vil bli med til livet.

VEI

Alle går sin vei.

Og alle kommer frem til slutt.

Vi går gjennom ild og vann,

Og luften blir tørr.

Ved en oase i ørkensand

Løfter vi våre hender.

Vi trenger en ledestjerne,

Og visdom for livet.

Vi går på en vei,

Og skjuler oss i lyset.

Kroppen bøyer seg mot jorden

Når nøden roper høyt.

  

DØRER

Vi åpner dører for hverandre,

Sprenger grenser,

Stifter nye bekjentskaper,

Lærer nye språk.

Hele livet har vi et hjerte som slår

For den ene, og for alle.

Vi må se og høre trafikken,

Og lytte etter stemmer i rommet.

Hvert hjerte er en åpen dør.

Syng en sang i livet,

Så noen kan se ditt ansikt

Og favne ditt lys.

SYNG

Syng en sang for de fattige,

Og løft de svake.

La barnet få hedersplassen.

Snart skal de overta.

Syng om seier og kraft.

Syng til høyere makter om livet

Som bobler dag og natt.

Hele verden ligger åpen.

Syng om tiden som raser

Og gir oss hodebry.

Syng om alle som streifer i byen

Og leter etter herberge.

Syng fremtiden frem i lyset,

Så alle kan ha et mål.

Håp, tro og kjærlighet

Løfter oss i vårens krans.

I BEGYNNELSEN

I begynnelsen var drømmen å fly.

Jeg løftet meg selv,

Og var i luften – som en fugl

Over alle tak og fjell.

Det hender at barnet vil vandre ut,

Og oppleve noe nytt.

I begynnelsen fløy fuglene hjem

Og ble til noe stort.

FORVANDLING

Hele livet er en forvandling

Fra dag til dag.

Til slutt blir vi pakket bort

Som en gammel skatt.

Altfor fort går dette livet

Inn i historien.

Forvandlingens prosess

Skaper ingen entusiasme.

Vi trenger en lov om å ta vare på

Kraften som bærer verden.

Men forvandlingen skjer

Uavbrutt i naturen.

Også fjell blir til støv,

Og solen skal slutte å male jorden

Med gullpensel.

Da er det ikke lenge igjen.

  

Å SE

Alle trenger å se.

Alle mennesker som blir unnfanget

Og vokser inn i samfunnet,

Har en plan.

Jeg ser søsken på andre siden

Som en åpenbaring.

Jeg ser liv i havet

Bevege seg mot land.

Jeg ser vår og høst i vinduskarmen.

Og frosten biter

Som fiskene i vannet.

Vi må være våkne i dag.

SKYER

Har det noen mening

Å se på skyene,

Følge dragsuget i luften?

Ørnen har sine gjemmesteder,

Og skyene skjuler seg i havet.
Men hvor kan jeg dra

Når uværet bryter løst.

Skyer flyr, og tipper regn i fjellet

Som et stort hangarskip.

Så er det borte.

Regnet trommer,

Og skyene siler regn i åkeren.

Jeg sitter ganske stille

Og ser ut i det blå silketeppe,

Der skyene har revnet

Som en gammel kjole.

Himmalaya-ill.