 |
| K.Herredsvela-Ill. |
8.
DIKT
Hvert
eneste dikt
Har
ordet som fundament
Og
øyeblikket som himmelbue.
Det
er ikke bare snakk om livet,
Som
bæres frem med pensel
Og
knitrende lys, eller
Forandringene
i jordskorpa,
Som
omtales i avisene.
Det
er forvandlingen i mennesket
Som
ligger på mitt hjerte.
Når
jeg er våken
Former
jeg vers i blinde,
Og
tar dem med til fabrikken
Som
vasker og farger garnet til gull.
Da
blir jeg beveget, og går til meg selv
For
å ta meg inn,
For
jeg er et sårbart menneske.
Jeg
føler sterkt når lyset kommer
Og
jeg kan se havet i vest.
Og
bak fjellene i øst
Er
det gamle Sibir.
GOD
NOK
Jeg
er ikke god nok
Til
å lykkes i stafetten.
Andre
må også få seg en gullmedalje.
Det
er menneskelig å ikke alltid være på topp.
De
bratteste motbakkene kan ta knekken
På
noen og enhver. - Men kommer en dit opp,
Så
går det greit nedover.
Da
gjelder det bare å holde seg på beina.
For
fort går det, og det kan være nifst.
Men
da er det bare å styre kaldt og rolig
Og
holde seg i løypa helt til mål.
Har
en lykkes med smørningen,
Er
en komt langt. Det går lynraskt i sporet.
Men
uten gode ski, er løpet bortkasta.
Da
har en ingen mulighet å hevde seg.
9.
ALENE
Helt
alene,
Helt
uskyldig dømt
For
å være på feil side.
Jeg
skal ringe, prate
Gjennom
veggen,
Gå
til neste holdeplass,
Ta
trikken gjennom byen,
Være
for meg selv
Til
neste stopp.
Helt
alene skal jeg skrive,
Tenke
for meg selv
Og
gi et tegn til enken.
Komme
nær det hellige
Akvarium.
Jeg
ønsker skjønnhet,
Bærer
instinktivt min bolig.
Sjelen
lengter til det vakre
Som
skal stige, lyset,
Rommet
til den andre siden.
Fredens
konge roper,
Kom
til meg.
KOM
SENERE
Jeg
skal ringe. Ikke kom nå.
Kom
senere. Jeg skal dekke bordet,
Og
tenke med et smil på alle dager,
Tenke
i kikkerten på alle jeg har møtt,
Og
spinne videre.
Det
er godt å være elsket.
Lykkelig
er den som går med hvite klær
Og
kjenner fred i sjel og sinn.
Lykkelig
er skjønnheten som lever alene
Under
glitrende stjerner.
Jeg
ser en pil, en vakker blomst.
Og
plutselig er døren åpen.
Jeg
kommer snart,
Og
bordet er dekket med minner.
10.
KOSTE
Hva
koster det å være på reis
Mellom
de store hav,
Mellom
byer og folk som snakker
Kinesisk,
eller et annet språk?
Jeg
er her i verden,
Og
kjenner ikke noen annen tilværelse.
Å
være menneske betyr å leve
For
å utforske det nære, tingene
Som
bobler frem,
Og
strø smuler i fuglebrettet.
Jeg
dyttes videre på veien,
Og
flyttes flere hakk hver dag.
Selv
om det er langt til toppen,
Er
jeg på vei.
Det
koster å være i bevegelse, men prisen
Er
enda høyere for dem som sitter i ro.
Alt
er en kamp om regnestykket -
Om
å holde oss friske og raske
Langt
inn i de hundre.
BORD
Med
duk på bordet
Ønsker
jeg velkommen
Til
en diktaften, eller en kopp kaffe,
Med
noen bilder fra en tur.
Jeg
vil gjenreise gamle murer
Og
heise flagg for vennskap
Gjennom
hundre år.
Det
er en lystelig gjeng som klirrer
Når
noe skal feires.
Og
jeg får være med som fanebærer,
Før
lysene slokkes.
Og
takker med et dikt om troskap
Til
kjærligheten, som overgår alt.
Det
er vår plattform.
Jeg
vil leve for å dekke bord
For
noen som trenger et anker.
Velkommen
til mitt hus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar