 |
| IllustrasjonVest |
37.
JÆREN
Jæren
synger
Fra
de brede slettene,
Fra
åkerlapper og lyng.
Og
himmelen synger over Jæren
Med
lys og glade hender
Som
stråler ned.
Vinden
synger i steingarden
Som
skiller gard og grunn.
Vinden
jager med høye bølger
Over
blå åker.
Her
tramper båtene forbi.
Og
Jæren synger for alle
Med
og brudestas:
Velkommen
hjem!
KJÆRLIGHET
Vår
kjærlighet er stor,
Våre
hender løfter seg i glede.
Alt
er som et eventyr.
Tenk,
vi lever i det vakreste landet.
Vise
ord sier at skjønnheten kommer
Til
sin tid. Alt skal åpenbares til sin tid,
Som
skrevet står i Ordspråkene.
Ingenting
er håpløst på jorden.
Den
første påskemorgen ble kjærligheten
Til
evige stråler som forvandler verden
Til
en dyrebar skatt.
Barnet
blir invitert av slekt etter slekt.
Kjærligheten
viser seg i ord og gjerning.
Og
himmelen dekker et festbord for oss.
Håp
og oppmuntring, er ord på veien
Som
gir styrke og trøst.
Alt
har sin tid. Og vi skal arve velsignelsen,
Og
vi skal få høste grøden,
Og
vi skal ha overflod av alt.
Han
som regjerer til slutt, er vår bror.
38.
DAGEN
Stadig
kommer denne dagen,
Og
farer forbi
Som
en gammel rev.
Dagen
streifer mitt hus,
Og
brenner sin signatur i oss.
Både
kropp og sjel er prisgitt dagen,
Som
seiler på usynlige skyer
Og
løfter nattens lokk.
Det
stråler av dagens glans
Inn
i en forunderlig verden.
Dagen
er nyttig for oss, og natten
Er
som en sovepute.
Og
vi samler krefter til en ny dag
I
det mørke hvelvet av stjerner,
Som
når oss med kjærlighet.
VARME
Dagen
får min varme.
Jeg
samtaler med dagen,
Og
skriver ned mine mektige drømmer
Fra
en silkebløt natt.
Dagen
er min venn, som gir meg
Mer
enn jeg fortjener.
Fra
begynnelsen drar den oss mot kilden,
Som
lyser i våre øyner.
Ordene
varmer oss på veien,
Og
holder kroppen våken.
Vi
bærer dagen med oss så lenge vi lever,
Til
engelen klipper snoren av.
DANSE
Å
danse gjennom livet, er ingen kunst.
Men
å finne seg selv, gir stor styrke.
Dansen
er rytmen i kroppen
Og
spranget ut i det blå.
39.
LIVET
Mitt
liv er et levende bilde,
En
lyttende kropp.
Å
være seg selv med tusen tråder
I
regnbuedrakt,
Setter
avtrykk i verden.
Ditt
liv er dine øyner
Som
søker som sommerfugler
De
søteste liljer.
Å
være en nynnende bekk i fjellet,
Betyr
at en ennå er til
Med
lengsel og klarsyn.
MIN
VEI
Der
jeg går, kommer ingen.
Min
vei er nær de andre
Som
strever i samme retning.
Men
der jeg går
Kommer
ingen forbi, uten lyset og mørket.
Der
ute bruser det endeløse havet,
Og
jeg er alene på en holme.
Jeg
er nær døden,
Men
gir ikke opp.
Jeg
lader batteriene for en ny vinter.
JEG
ER
Det
jeg vil, gjør jeg ikke.
Det
store spranget til et annet hjerte,
Skremmer.
Jeg
ser i speilet det endeløse rommet,
Og
horisonten er en øy i havet
Med
palmer og frukt.
Jeg
er en lengtende sjel på veien
Fremover,
og innover.
Jeg
vil se det evige lyset
Før
klokkene tier
Og
jeg er alene igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar