 |
| R.Larssen-Ill. |
34.
DE
DØDE
Hun
døde i sin bønn.
Transporten
var et mareritt.
Den
vevre kvinnen var bare en av tusen.
Hvor
går reisen?
Nazistenes
kvelertak lammet nasjonen
Og
mennesker tok selvmord,
I
desperasjon om å komme vekk,
Bli
ferdig med lidelsen.
De
ba sikkert alle om å slippe unna
Denne
uverdige krystallnatten,
Og
skjulte sin identitet i navnet,
Mens
krigen raste i gatene.
Hun
døde, og mordet ble gjennomført
Kaldblodig,
uten rettergang,
Og
bøddelen unnslapp.
Han
ber om nåde.
NYTT
ÅR
Når
dagene er borte
Kommer
nytt år.
Og
vi undrer oss over alt
Som
spretter og gror.
Bak
muren kommer en skjelvende plante
Som
strekker ut sine hender
Med
en enkel rose på toppen.
Den
roper til meg.
Det
er livet å møte de andre
Med
et åpent hjerte,
Og
gi av vår kjærlighet
Vennskap
og vennlige ord.
Brått
er det slutt,
Og
vi kan ikke føye noe til livsveven.
Av
alt vi har fått, står vi ribbet tilbake.
Men
sjelen har et forråd av gull
Til
evig liv.
35.
GLEDE
Nå
gleder vi oss over natten,
Og
atomene som får leppene til å hovne
Og
vinen til å smake.
Vi
gleder oss over livet
Som
henger i en tynn tråd.
Så
lenge det er dag gleder vi oss
Til
natten kommer
Og
gir oss en ny reisning.
Vi
gleder oss over barnet som ble født,
Og
alle barn i verden.
Gleden
renner ut i kjærlighetens beger
Som
alle får smake.
Vi
gleder oss over natten
Som
kommer med tusen lys
Og
fletter oss til sine vinger.
KLOKKER
Kirkeklokker
og andre klokker
Vet
at jeg henger i en tynn tråd.
Livet
er som en plante som trenger næring.
Og
solen kommer inn til det innerste
Og
gir meg et nytt språk.
Blåklokker
og snøklokker og klokkelyng
Kimer
i takt over hele jorden.
Og
mine barnslige øyner kan leve i håpet
Om
en dag å gå gjennom porten
Til
det himmelske palass.
Vi
er skrøpelige og avkreftet, til sengs
Etter
en lang arbeidsdag.
Likevel
skal vi få høre klokkene fra fjellet,
Og
kjenne at vi er kalt til å elske
Alle
søsken på jord.
Våre
røtter finner vi i skriften som lyser
Og
skriver navnet på vegger og tak,
Så
vi aldri skal glemme bildet i speilet
Når
vi våkner. Selv om vi er alene,
Er
ordet vår evige trøst.
36.
I
NATT
I
natt kommer snøen
Tykk
som en kappe av sølv,
Og
fuglene er i skjul
Som
en gammel bror.
I
natt kommer lyset med vinden
Og
stryker gull over bøen.
Alt
mellom oss skal bli bra
Når
vi får sovet ut.
Det
vokser et håp i mitt indre.
I
natt skal jeg opp
Og
se stjernene i trær og lyng,
Som
synger mitt navn.
VIND
Novembervinden
rusler ute,
Og
jeg går med små skritt mot grensen
Til
et naboland.
Det
er ingen flukt, fra min side,
Men
vinden skjuler alle spor.
I
den fargeløse dalen, opp fjellsiden,
Ser
jeg flere hus.
Menneskene
bygger sitt rede
Som
fuglene, og søker ly for vinden.
Som
et tre rager jeg,
Og
blir ribbet for lauv og frukt.
Naken
står jeg igjen i novembernatten
Som
en bauta under himmelporten.
Jeg
går med sorg og glede i ryggsekken
Og
søker det tapte paradis.
Min
lengsel er min første kjærlighet,
Som
skal åpenbares i drømmer og syner
Før
alle lamper er sloknet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar