 |
| K.Herredsvela-Ill. |
4.
SOM
DU VET
Jeg
bor helt alene,
Og
går ofte turer i fjellene
Rundt
i distriktet som bølger
I
stillhet og vind.
Utsikten
er upåklagelig,
Og
jeg skriver navnet som flammer
Som
en gammel hengebjørk
Med
plystrende høstlauv
Under
månetak.
Nede
i dalen ser jeg svaner i elven
Som
renner forbi huset,
Og
klokken er snart ti,
Og
postbilen har pause på ruten,
For
det er OL.
Jeg
kan aldri vinne seier.
Du
vet jeg har levd alene noen år,
Uten
støtteapparat,
Så
utsiktene til medalje er lik null.
Men
livet må gå videre.
FLUKT
Noen
mennesker er på flukt.
Selv
er jeg nok en flyktning
Som
er kommet i land.
Jeg
reiste fra mine eiendeler,
Og
har fått ny tid som gave.
Hver
dag forlater vi noe verdifullt,
Men
det vi får igjen, er så mye større.
Vi
går med gullhåp inni oss,
Og
vi gir oss ikke før vi har vunnet kransen.
Det
er helt normalt.
Vi
bærer alt på ryggen,
Og
hver dag er det tyngre å gå.
Jeg
er ikke ungdom lenger.
Jeg trenger noen som drar lasset,
Jeg trenger noen som drar lasset,
Så
vil jeg komme når tiden er moden.
5.
LEV
LIVET
Jeg
skal leve, og ta med meg flyttelasset
Fra
plass til plass, hilse med oppmerksomhet
Og
reise vider til alt er tilbake,
Og
jeg kan dele ut.
Noen
vil komme, men det går ikke an
Å
bryte lydmuren, ta av og på sko
Som
ikke passer. Jeg sier en annen gang,
Når
tiden er oppbrukt,
Og
alle kan leve for hverandre.
Jeg
lever til alle sider, og lytter uten stans
Til
alt som beveger seg. Det gjør meg var
For
episoder i livet. Jeg prøver å speile tiden
I
minner og hyggelige bilder
Av
den ene, som alltid er hos meg.
Det
gjelder å leve, uten å trekke på skuldrene,
For
vi har en oppgave, en historie å fortelle
Som
beveger skyer og lys.
Vi
må møte hverandre
På
den vanskelige veien med ømhet og smil.
De
andre vil at jeg skal leve lenge, leve
På
ramme alvor, heise flagg, være meg selv
Som
en båt på vannet, og hygge meg med publikum,
Som
også reiser fra plass til plass
Med
håndbagasje og utslitte sko.
Et
sted i livet må vi treffes, og nyte hverandre,
Uten
å fortrenge gårsdagen eller alt som ligger foran.
Vi
skal videre med hud og hår, til veiene skilles
Bak
alle hav og blåner, der solen bøyer av
Og
alle synger navnet.
LABYRINT
Lenge
var jeg en labyrint,
Som
ikke fant frem i mitt eget hus.
Jeg
ønsket å jakte på det ukjente,
Og
grep fatt i alle vegger, uten å finne lyset,
Som
er målet for alle, med eller uten begeistring.
6.
HAGE
Hage
med vegger og rom i.
Dette
huset skal lyse din vei.
Her
er frodige overraskelser.
Her
er noe stort
Som
vil åpenbare seg.
Runde
steiner og skiferheller,
Og
litt marktegl ved innkjørselen.
Denne
parken er mer enn du aner.
Og
det lyser
Av
rosa rododendron.
Her
er alt som ditt hjerte begjærer
Av
en hage, et lykkelig liv.
Vannet
speiler de herlige vekster.
Klatreroser
skal vekke oss nå.
Bambustreet
blomstrer og synger
Ved
en rolig sitteplass,
Omkranset
av Japanlønn som danser.
Kom
i vinden, så går vi en tur.
Stjernemagnolia
hever sin panne.
Denne
lettvokste planten er din.
Kom
til Edland, til hagedammen.
Her
er freden. Og du for et syn!
AVSTAND
Avstand
mellom mennesker og ting
Gjør
meg urolig.
Hastverk
over alt, på alle plan,
Forteller
sitt om livet.
En
etter en bukker under,
Og
klarer ikke mer.
Hvorfor
ikke plante en rose,
Og
oppdage hva livet er?
Det
å leve fullt og helt, være til for andre,
Gjør
oss til et synsfelt for tro
Som
skaper liv, og bryter alle grenser.
Og
avstanden minker.
7.
LIVET
Livet
er min venn
Som
jeg kommer tilbake til
Hele
livet.
Jeg
blir aldri misforstått,
Og
alle spørsmål
Blir
besvart.
Livet
løfter meg frem.
Alle
fordeler og bakdeler
Blir
løftet frem.
Jeg
elsker denne vennen,
Som
elsker meg
Gjennom
alle tider.
SNAKK
OM TID
Strengt
tatt
Burde
hvert øyeblikk
Fått
gull.
Tiden
har ingen fiender.
Den
kommer uavbrutt
Som
en venn
Gjennom
stengte dører,
Og
åpner vårt hjerte
For
musikk.
Se
hvem du er, sier tiden,
Og
salver oss med lys
Og
lengsel.
Vi
øver oss til neste dag,
Som
skal bli
Som
en port i tidshjulet,
Som
seiler i det blå,
Til
forvandlingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar