 |
| K.M.Grimby-Ill. |
14.
PREGET
Preget
av den verden vi lever i
Og
omgivelsene,
Stiger
vi frem på scenen
Som
hovedaktør.
Hele
livet brettes ut som et lauvblad,
Og
fungerer som sender og mottaker
Gjennom
hundre år,
Til
alle lys er slokket
Og
tribunen står ribbet igjen
Under
brennende sol.
Hvem
er vi som ønsker velkommen
Til
konserten, til turen
Gjennom
de syv porter -
Som
fører oss hjem?
Som
barn preges vi av temperatur og vind,
Og
vekker oppmerksomhet
Som
blir besvart med glede
Og
taktfaste rop.
Det
er nå det gjelder. Livet taler
Som
snødekte fjell, som lys og mørke
Og
varme hender.
Vi
lever som en øyenstein,
Og
jorden skal ringe for oss,
Ringe
og ønske velkommen.
En
vaktgarde med tusen engler
Skal
følge oss gjennom hele livet
Til
en fredelig høytid
I
de levendes land.
LYKKE
Lykke,
sier du. Jeg har ikke den følelsen nå,
Etter
så mange år i bølger,
Er
jeg glad jeg lever. Lykke er et mektig ord
Som
er vanskelig å uttale. Jeg føler
Lykke
når noen ser meg.
Det
er ikke alle som blir sett i denne verden
Med
kjøreregler for hver dag. Uansett,
Litt
anerkjennelse hjelper for alt.
15.
URO
Når
uroen i verden stilner,
Og
sjeler finner hverandre over grensene,
Kan
verden oppnå fred.
Hver
soloppgang er en høytid, en vår
Som
sprenger grenser
Og
får oss til å tro på noe større
Enn
oss selv.
Det
som er opphøyet, skal mennesker ikke rokke.
Uroen
skal bli til et høyt fjell,
En
klippe for fred.
I
dag surfer vi rundt i kaos,
Og
kjenner angst for neste krig.
Men
en gang skal stormen flate ut,
Og
alle sjeler kan svømme fritt
Og
elske hverandre.
ØNSKE
Jeg
ønsker at speilet må bli en melding
Om
hvem vi er og hvor vi går,
At
ingenting lenger er skjult.
Jeg
ønsker at jeg alltid kan stå ved din side,
Som
du står brask og bram i alle år,
Til
solen slokner i havet.
Jeg
ønsker å styrte ut i den store verden
Og
gi mine talenter i håp om å bli rik
Som
Salomo og David.
Jeg
ønsker ord til alle anledninger, og et flagg
Som
sier hvem jeg tilhører,
Og
en tro til evig liv.
JEG
Jeg
føler meg rik, og har makt til å gå i det ukjente,
Og
elske den jeg elsker, uten å glemme opphavet.
Jeg
klamrer meg til kjærligheten
Som overgår all forstand.
16.
SPØRSMÅL
Har
jeg ingen flere spørsmål,
Har
jeg ingenting mer å si.
Da
er løpet kjørt, og jeg kan pakke sammen.
Det
er selvsagt viktig å holde seg på beina,
Og
være motivert.
Det
utgjør forskjellen på de som vinner,
Og
de som taper.
Skal
en vinne, gjelder det å gå løpet,
Eller
la andre slippe til.
PÅ
GJENSYN
Noen
ganger blir dette gjensynet
Helt
i det blå.
Det
er dødelig å feile på streken.
Var
jeg en diktator, kunne jeg beordre
Til
hva som helst.
Men
jeg er et medmenneske med følelser
Som
hjelper andre å innrømme
At
jeg ikke er verdensmester i alt.
Men
jeg er dog verdensmester
I
å være meg selv.
På
gjensyn etter hundre år, blir som å snakke til fjell.
Hvem
svarer, og hvem kan løfte hatten
Og
hilse velkommen sin egen avskjed?
På
gjensyn er et uttrykk for håp.
Det
er livsgnisten som holder livet i gang
Og
gjør at vi innrømmer våre feil og mangler,
Og
får tilgivelse for alt før tiden er ute.
HER
Her
er jeg nå.
Jeg
kan ikke uttale meg om morgendagen.
Les
og bli vis, sier skriften. - Jeg ser regn i skyene.
Det
klarner til natten, Og kulden setter inn
Med
blanke stjerner. Her er jeg nå.
17.
NYTT
Alt
er nytt
Som
tidligere har vært.
Nytt
år, og nye bølger
På
havet. Nye spor i snø og is.
Nytt
land i sikte bak alle fjell.
Nytt
hjerte, nye folk i gata.
Jeg
hilser.
Ny
helt igjennom,
En
forvandling av gammelt skrot
Til
edelt metall.
Nye
krefter, nye felt i Nordsjøen.
Nyhetene
ligger og venter,
Og
kommer på løpende bånd.
Det
er vår i hage og hus.
Alt
er nytt mellom himmel og jord,
Og
utsiktene er lovende
For
nye medaljer.
Vi
skal bare gjenvinne tilliten
Og
se mot målet.
GAMMEL
Jeg
har et gammelt liv,
Og
et nytt liv.
Det
som har skjedd, har skjedd,
Samtidig
vil jeg storme
Mot
lysere tider, kjenne ungdommens gnist.
En
fornyelse er på gang - hele livet.
Mens
vi utforsker omgivelsene
Og
holder hverandre tett til brystet,
Skjer
det noe i vårt indre.
Vi
dør langsomt til et nytt liv.
Historien
er ikke slutt når de unge fosser frem
Med
livbelte og kabriolet for å erobre
Det
vi etterlater oss:
En
verden av spirer og frø vitner om
At
livet går videre.
I
alderdommens grå hverdag ser vi lys
Når
forvandlingen skjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar