 |
| Lys langs veien-Ill. |
24.
MISTET
Enhver
vil en gang miste noen.
Familien
er sårbar.
Vi
tvinges en gang til å miste
Det
kjæreste vi har.
Livet
er skjørt.
Vi
velger ikke bort livet,
Men
en som styrer velger
Når
tiden er kommet. Da gjelder det
Å
ha den hvite kledningen klar.
Vi
skal utstyres, og legges i jord.
Og
presten messer:
Av jord er du kommet,
Av jord er du kommet,
Til
jord skal du bli.
Så
er vi ribbet tilbake.
Og
de som er igjen har tårer i øynene
Og
forteller om den gang
Snøen
var en meter dyp
Og
de døde måtte bli på venterommet,
Som
flyktninger.
Men,
etter en streng vinter går livet videre.
Våren
åpner våre porer, og hjerter,
Og
synger naturens lovprisning
Fra
morgen til kveld.
Da
er vi tilbake, vennlige,
Og
hilser vår nye drøm velkommen.
Et
barnebarn er på vei.
SAMTALE
Av
tusen sjeler
Er
en samtale noe spesielt.
Et
møte med et annet menneske,
Via
en kanal med ord, er høytid.
Vi
er i en guddommelig sfære
Og
kjenner og føler med kroppen.
Vi
ser skriften tydelig. Og lyset favner oss.
Selv
i den tause samtalen er vi nær,
Og
kan ta til oss stemningen
Som
kommer ned i det aller helligste.
25.
SOLEN
Solen
er ikke borte.
Den
er i oss.
I
mine ord er solen.
I
alt jeg gjør, lyser en sol.
Jeg
leser med solen,
Og
sover når jeg er trett.
Men
solen sover ikke.
Den
bare smiler.
Når
blomstene spretter
Er
solen nær,
Som
en jordmor,
Og
viser vei for alle.
DAG
OM
dagene blir borte,
Kommer
nye.
Alt
levende møter dagen
Og
fyller sine lunger med fryd.
Dagen
kommer
Og
fordeler seg likt til alle,
Som
på et barnehjem.
Dagen
gir og gir
Til
der ikke er mer å gi.
Da
er øyelokkene igjen.
Døren
er åpen for alle vinder
Til
forvandlingen.
Og
greinene blir fylt av epler
For
hjemløse sjeler.
MEG
Vil
du lete etter meg,
Må
du lete etter ordene mine.
Der
bor min sjel.
Ordene
er frø som blir spredd for vinden.
Men
ordene blir fanget, og gløder
I
ny jord. Det er mitt testamente.
26.
VELKOMMEN
Velkommen
til jorden.
La
oss leve med engler
Og
bli kjent med skyer
Og
stjerner.
La
månen ro på himmelbuen.
Kom
til en forlokkende vår
Med
knopper og blomst.
Kom
til en stillferdig aften
Med
kjærtegn.
Velkommen
med himmelske syner,
Og
vekk oss fra nederlag.
Kom
med ditt smil
Og
forkynn håp for slekten,
Som
tørster etter rent vann.
LANDSKAP
Vi
er i landskapet som en tone
Fra
et stort orkester,
Og
lever i denne musikken
Som
en orkide eller liljeblomst
Med
høy stengel.
Vi
søker lys fra fjelltoppene
Og
kryper inn i vårt eget skall
Når
natten kommer.
Vi
blir kjærtegnet av sol og måne
Gjennom
hele livet,
Og
vokser som menneske
Inn
i den sammenfletta veven
Som
stråler imot oss.
Våre
øyner, vår kropp er en stjerne
Som
lyser i landskapet.
Her
kjærtegner vi hverandre
Mens
himmelen vokser
For
å gi plass til alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar