 |
| Veggmaleri-Ill. |
11.
FORDI
Jeg
går på kirkegården
Og
mediterer under stjerner,
Og
lyse sommerkvelder.
Jeg
går mellom graver
Og
leser navn.
De
levde her en gang,
Men
flertallet er på venterommet.
Jeg
bøyer meg i støvet
For
de som sover.
Vi
lever med nærhet
Til
katakombene,
Vi
levde i landflyktighet,
Fordi
noen ikke tåler
Kjærlighet.
REISE
Alle
er opptatt av reisen fra A til Å,
Vil
lever med vinger
Som
tar oss med over de syv hav.
Vi
reiser i det uendelige
Og
lytter til stemmer, lytter,
Og
forflytter oss som maur
Til
det prektige slottet.
Vi
reiser med kontrollerte blikk
Fra
begynnelsen til slutten.
Men
på veien omfavner vi den ene
Som
en fullkommen gave,
En
skatt fra himmelen.
Alene
tar vi tusen valg på veien,
Og
blir herdet av vær og vind,
Før
den bratteste bakken.
Vi
reiser fra bilde til bilde,
Og
ender i en blendende katedral
Med
barmhjertige engler
Som
synger navnet.
12.
LIVET
Hvert
eneste dikt handler om livet.
Alle
ord er døpt i livet
Som
presenterer oss som et bilde,
Som
stadig blir tydeligere
Før
solen blekner våre klær.
Livet
er foranderlig, og flyr
I
en endeløs strøm alene
Ved
siden av millioner
Som
strekker hals og hender
Mot
himmelen.
Hvert
dikt lever i meg før det blir skapt
I
sene nattetimer, eller tidlig,
Før
englene går inn i pauserommet
For
å meditere over oss
Som
vinden blar i.
FØLELSER
Jeg
kjenner følelser som dør
Mens
det irrer i hele kroppen.
Ledd
for ledd blir hardere,
Og
snart må jeg dyttes frem i korridoren
Så
folk kan se at jeg lever.
Gleden
over at krigen er over,
At
regnet har sluttet å banke på,
Gjør
meg levende igjen.
Jeg
er mektig nok til å rope navn
I
pensjonisttilværelsen,
Med
rynker og grått hår.
Hvem
elsker hvem, og historien bak,
Utgjør
en voldsom drivkraft.
Jeg
utmerker meg med takk
For
ordene som inviterer følelsene
Tilbake
til livet og virkeligheten
Som
svever i blått.
Jeg
føler smerte og sorg, men gleden
Er
aldri langt borte. Og isen smelter
I
kjærlighetens mektige bølger.
13.
TUNNEL
Vi
slutter å prate
I
en mørk tunnel. Vi slutter
Neste
å puste
Før
vi er ute igjen.
Du
hadde så vakkert hår
Og
så vakker bluse.
Jeg
tenkte ikke stort
Før
jeg kikket
Inn
i en ny tunnel.
Helt
automatisk tier alle.
Fredelig,
helt alene,
Før
vinduet åpnes
Mot
verden på andre siden,
Er
jeg der.
VELKOMMEN
Jeg
satt og pratet med en venn
Da
du kom på siden
Og
hilste ærbødig, kongelig,
Etter
en stor seremoni.
Jeg
ble helt tatt ut,
Som
en kandidat til OL,
Og
takket vertsnasjonen for medaljen.
Det
ble gull på første forsøk,
Og
jeg kunne reise hjem
Med
større selvtillit, og med håp
Om
å få se den ene på pallen
Før
alle dager er talte.
Jeg
prater gjerne med ukjente,
For
å lære deres hjerte
Og
se deres øyner lyse.
Alt
er et sirkus, en drøm om å finne
Formen
til bildet
Som
holder meg våken dag og natt,
Til
siste stavtak
Før
nedoverbakken til skjønnheten
Som
venter i festsalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar