 |
| Fjell i Tåke og Skyer-Ill. |
18.
SPILL
Det
er et spill dette livet
Om
hvem som skal vinne.
Jeg
blir fristet, og smaker på litt av alt.
I
min ensomhet går jeg
Og
tenker på henne,
Og
roper til fjellet, til en jeg elsker.
Tenk,
det er spillet, mitt sårbare liv
Som
vaier i vinden
På
min fødselsdag.
Spill
mellom klunger og høye hus
Puster
i nakken, trommer med taktfaste slag.
Dette
er livet. Jeg hører stemmer.
Jeg
svarer med ekko,
Og
åpner mitt album.
Her
svirrer filmen fra fødsel til grav,
Og
jeg er alene i sporet,
Og
bak meg er mor og far.
ÅPENHET
Jeg
vil ikke skremme noen,
Men
banke forsiktig på døren.
Jeg
er vennlig mot alle.
Jeg
må øve meg
Å
holde et nyfødt barn.
Jeg
har selv vært liten og skjør,
Og
ble berget fra bølgene
Til
dagens gåtefulle verden.
Hvert
øyeblikk er en invitasjon
Til
større åpenhet.
Vi
trenger å se hverandre i øynene,
Så
alle barn kan få et trygt hjem.
Å
bli satt utenfor porten, skremmer mitt hjerte,
Og
jeg får ikke sove.
Men
hør, når jeg ber om tilgivelse.
Da
er jeg trygg, og kan leve lykkelig
I
ditt navn.
19.
ARV
Alt
du bærer med deg,
Hjerte
og hender,
Er
en arv fra slekt til slekt.
Alle
steg gjennom livet
Skal
bære din tyngde og kraft
Som
et fjell, et himmelfjell.
Om
arven er vakker
Må
du gi den ditt ja til å vokse
Som
en kornåker, mil etter mil.
Når
klokkene kimer,
Er
livet en ring som åpner dører
For
barnet, vår trøst på jord.
LYKKELIG
Å
leve lykkelig, høres komfortabelt
Og
selvopptatt.
Gjennomsnittsmennesket
i Norge
Lever
med en teori om lykke
Som
ikke finnes.
Vi
gjør mange feilgrep.
Og
språket er en barriere
Mot
å nå lenger ut med våre meninger.
Men
hva hjelper en oppvåkning,
Om
vi ikke har noe nytt å si.
Den
lykkelige må forske på omgivelsene,
Finne
nye veier, oppdage,
Gi
seg til kjenne som en av slekten
Som
skal leve i tusen ledd.
Forvandlingen
skjer langsomt
For
den som ikke er våken.
Men
lykkelig er den som har visdom i hjertet
Og
kjenner kraften fra Gud.
Da
er livet en oase,
Og
veien et lykkelig valg.
20.
JEG
SER
Jeg
ser deg ikke.
Hvordan
kan jeg ta det for gitt
At
du er min venn?
Du
er usynlig i skrivende stund,
Og
bortenfor alle hav.
Men
kanskje er du den eneste
Jeg
kan stole på?
Det
er nok en drøm
At
du bærer ord til mitt hus?
Det
glimter og knitrer ved høylys dag
Når
du er i tankene mine.
Og
jeg tror at du smiler
Når
du kommer.
Jeg
så deg ved brønnen,
Jeg
ser deg i natt, når alle sover.
Du
kommer med ord som er salvet.
Og
jeg lengter sånn etter deg.
Nå
ser jeg tydelig hvem du er
Fra
begynnelsen
Du
er veien.
KART
Jeg
har et kart
På
salongbordet.
Kanskje
noen ikke vet hvor de er,
Før
det er for sent?
Et
kart kan bevege oss
Til
en utflukt.
Kanskje
du helst vil reise alene,
Snakke
med deg selv
Under
en stripet dyne
Og
fortelle om lengsel og begjær
I
et oppjaget samfunn
Som
glir forbi.
Du
lar trafikken gå,
Og
roer ned med en kopp kaffe.
Du
vil finne frem til adressen
Når
den tid kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar