 |
| M.Skjelbred-ill. |
VINDU
Vindu mot
havet.
Jeg
skriver usynlige tegn.
Garborg
elsket havet, åpne vidder.
Jeg
elsker regn.
Jeg
skrivet til folket
Om alt
jeg ser, om himmel og hav.
Den som
er åpen, har mye å se
Før det
blir kveld.
Skjærgården
smykker min eiendom.
Bølgene skyller
mot land.
Jeg
elsker mitt vindu, og åpner min dør
For
soluret, vennen min.
TANKEN
Tanken
graver i skuffer og skap
Og finner
en vise om livet.
Bilder
passerer revy i dag,
Og
bjørnen sover i hiet.
Reven
gjør seg til kjenne
I
hønsgården til Pål.
Vesle
Brita på fire,
Fortviler
og gråter i angst,
Mens
reven springer for livet
Etter nok
en fangst.
Jeg
tenker gresk, eller hebraisk.
Nå
skjønner jeg ingenting.
Vår nabo
skal reise til Spania,
Jeg
reiser til vennen min.
VÅGE
Vi må
våge, vi må tørre.
Noen må
lære å stå i stormen.
Jeg
skriver brev.
Det
nytter å være i ringen,
Løfte
hverandre,
Gi rom
for livet, for kjærlighet.
Vi må
våge å ro, om bølgene slår.
Vi må
tørre å tale, om andre tier.
Det
koster å være seg selv,
Og kjempe
i striden.
Det
nytter å lyse for andre.
Da blir vi
sterke av kjærlighet.
MYK
MADRASS
Myke
folk, myk madrass.
Lyset er
mykt, varmt og godt.
Jeg
lengter etter den ene.
Jeg
elsker våren.
Den gir
meg så mye.
Snart
hører jeg gjøken,
Men
fjellene er hvite av snø.
Jeg
lengter etter myke mennesker
Som kan
bo her – og bety noe
For alle
de andre.
Jeg ser
etter vakre hus,
Og
landskap som harmonerer.
Jeg maler
ansikter,
Og har
blikk for øyner, nese og munn,
Og elsker
å fargelegge.
Men solen
er før meg i vinduet.
Den maler
med tynn og bred pensel,
Så jorden
blir forvandlet.
Og jeg
kan se alt i dagens lys,
Som glimt
av kjærlighet.
JEG
SMILER
Alt er
ikke enkelt,
Men barna
finner seg til rette.
Gamle
folk trenger tid
Å fordøye
alt.
Jeg
smiler på lekeplassen.
Jeg ser
røde, hvite og brune barn
I en stor
sandkasse.
Menneskene
finner hverandre
Over alle
grenser.
Jeg er
imponert hvor flinke de er.
Flere
barn snakker russisk,
Uten å ha
lært et ord.
De bare
lytter til naboen.
Noen
spiller fotball.
Jeg
spiller fiolin – for de minste.
De må
også lære Fadervår
Før de
begynner på skolen.
De
lengter til sine egne.
De fleste
har en mor, en far,
Eller
søsken de er glad i.
I Kina er
bare enebarn.
Det er
lettere å telle.
ORD
Jeg håper
at ordene
Ikke blir
for gamle.
Utdaterte
ord hører til museet.
Men også
de kan bli tiljublet.
Jeg
elsker ord med musikk.
Fargerike
ord er som pålegg på maten.
Lyset
taler gjennom ordene
Og løfter
verden.
Jeg bader
i ord, kjenner og smaker.
Ordene
beveger mitt hjerte
Som en
god venn – ved målgang.
ALT
Alt vi
vet, skal ikke skrives.
Det er
ikke mengden av ord,
Som
helbreder verden.
La oss
velge de gode og ekte ordene,
De som gir
næring og smak
For et
langt liv.
Ordene er
mektige steiner
Til
byggverk, som St Paul, Albert Hall,
Eller Det
hvite hus.
Alt vi
skriver, er skrevet i stjerner.
Tro ikke
at noe går tapt,
Uten
mening og mål.
La oss
velge skjønnskrift.
En engel
lyser vårt ansikt, vår sti,
Og
skriver navnet i gull.
BUDSKAP
Det er
skrevet: Visdom, visdom.
Trenger
vi mer visdom?
Ordene
vokser som trær i skogen.
Kunnskapen
ligger på nett.
Alle må
vite at jorden er rund,
At to og
to er begynnelsen til alt.
Vi må
lære å elske hverandre.
Ordet
forteller veien til Gud.
UTE
Der ute
er en engel.
Lyset gir
oss håp.
Langsomt
glir solen i havet,
Men
engelen lyser i rommet.
Barnet er
født.
Vår engel
skriver navnet.
|
| M.Skjelbred-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar