 |
| M.Skjelbred-ill. |
ALT
FALLER
Alt
faller til jorden.
Tyngdekraften.
Dronning
og konge faller,
Og
regjeringer.
Presidenter
går til grunne,
Men
folket overlever.
Hagl og
regn faller,
Og
rødglødende lave strømmer
Ned fra
fjellet.
Og
stjernene faller
Som en
lysstråle i eteren.
Omkring
oss svever englene.
Trær og
mennesker faller,
Og det
blir krig.
Folk går
med maske
Og leter
etter sannheten.
ÅR
Gjennom
årene faller kursen,
Og alt
blir dyrt.
Det
koster å leve,
Men det
er lov å dø.
Gravplassene
utvides.
Det
blafrer i gardiner.
Tomme hus
tømmes
Og
rehabiliteres.
Stearinlyset
blinker i vinduskarmen.
En ny
generasjon er etablert.
Lys
slukkes og nye tennes.
Årene går
i fast rute.
MØRKET
Kvelden
puster.
Stillheten
puster i granskogen.
Tung og
mørk ligger mørket
Og roper
i fjellet.
Bjørnen
sover, elgen er på flukt,
Og
reinsdyr sparker i snø.
Natten er
kald,
Og alle
har nok med sitt.
Den som
ikke har sett en vinternatt,
Vil
oppleve mørkets pust
Som damp
fra kokende vann.
Her er
ingen tårer tilbake.
Kvelden
bretter seg ut,
Og
landskapet legger seg tungt
Som en
flodhest i rommet.
Mørket
forkynner fred.
ØYNER
Døden er
i rommet.
Evigheten
synger fred på jord.
Øyner
lyser som stjerner
Og favner
det vakre.
Barnet
gråter, men får omsorg.
Øyner har
lange armer,
Og føler
nærhet til Gud.
Det ser
alt på sin vei.
Tiden er
i rommet.
Ingen
trenger å fortvile.
Alle får
sin tilmålte tid i livet,
Og alle
får del i arven.
Jeg leser
og undres på været.
Det
stormer, og isen smelter.
Hvem ser
når alle er blinde?
Hvem
hører når ingen hører?
LASARUS
Jeg
vekkes som Lasarus.
Underet
har skjedd.
I dag er
der mange som vekkes,
Og tror
på livet.
Om
kroppen er tung,
Kan den
bli lett som dun.
En dag
flyr alle i skyer.
Det er
Vårherre som ser
Hvem vi
er.
LESE
Jeg leser
om følelser
Og
stusser over synet
Og
hjernens bestemmelse.
Jeg leser
om nervetråder,
Og vev av
muskelfibre.
Vi
flaskes på motoriske signaler
Og lærer
å mestre livet.
Vår
symmetri er en gylden skjønnhet.
Det gir
oss et ansikt, en glede
Å se våre
søsken med empati
Og
stolthet som lyser.
Våre
saner er virkelighetens porter,
Vinduer
til noe større,
En verden
av lengsel og smerte
Som åpner
vårt blikk til Gud.
SKOG
Jeg hører
stemmer fra skogen, fra elven.
Fjellet
synger.
Jeg hører
lenestolen, huset.
Det
knirker i en gammel dør.
Skogen
snakker til jeg stanser.
Da hører
jeg dyr og fugler.
De
våkner, og søker etter mat.
Det er
tid å fyre i peisen.
Jeg
studerer det mektige språket,
Og
skriver under stjerner.
Jeg
synger med de glade, og gråter
Når
barnet gråter.
Og
frosten banker på min dør.
IGJEN
Igjen vil
jeg løfte den ene
Inn i den
nye dagen.
Jeg
ønsker å se solen nærmere,
Og går en
tur.
Igjen
møter jeg naturens under.
Alt jeg
ser, er født i går.
Sauen har
fått lam, skogen lauv,
Og solen
letter på slitt slør.
Det blir
varmt i dag.
FLY
Vi flyr i
luften, reiser
Fra
verdenshjørne til verdenshjørne.
Språket er ingen hindring.
Språket er ingen hindring.
Vi
opplever oss selv over New York,
Og
siterer en salme.
Takk for
livet. Himmelen er vakker,
Og solen
går i havet.
Det
nærmer seg påske. Snart er det jul,
Og
vinteren kommer tilbake.
Og alle
har en tilmålt tid.
|
| M.Skjelbred-ill. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar