![]() |
Richard Larssen-Ill. |
2.
VIND
Når
vinden blåser på Stadt
Åpner
jeg hånden og flyr
Mellom
menneskene som kommer
For
å utfolde sitt liv
I
øyeblokkets formløse sirkus.
Når
vinden blåser mitt liv
Er
jeg våken, og rører ved brodden
Som
stuper i hav
Og
vokser til en sky som driver
Alle
tankene bort i stillhet.
Her
hviler jeg i vindens pust
Som
åpner himmelrommet
Til
en oase for mystikk og drøm,
Hvor
bildene kommer tilbake
På
lydløse vinger.
TID
Tiden
etterlater spor hvert sekund,
Mens
vi taues inn i forkledningsrommet
Og
blir synlige som sol og måne.
Gjennom
internett møtes vi over alle grenser
Og
fortsetter samtalen om nåde
Som
en del av livet.
Tiden
skremmer oss ikke, for vi er invitert
Å
bli med på seilasen fra første stund,
Til
frihetsklokkene ringer.
Vi
går hurtig egne veier, og alderdommen
Haler
inn på oss, til vi møtes igjen som søsken
Og
tiden skriver hele navnet.
Tiden
minner om deg og meg på fisketur,
Og
livet ligger foran oss i drøm og syner
Helt
til vingene blir klippet av.
3.
SKRIFT
Tiden
etterlater en skrift
Som
er synlig for alle.
Det
er en lysstripe av gull
Som
kler navnet på gravsteinen.
Takk
for alt: for invitasjon, inspirasjon,
Den
tiden vi hadde sammen.
Takk
for skriften på veggen
Som
fortalte om himmelens bue.
Tiden
er et værkart for livet.
Så
lenge vi er her, er tiden med oss
I
drømmer og syner. I alt er vi sammen
På
veien til en blomstrende eplehage.
GLEDE
Vi
erfarer glede, og føler at vi blir tatt bort.
Vi
snakker med Monet og Munch
Og
flyr i den fargerike regnbuen.
Vi
blir inspirert å være en del av skaperverket.
Selv
om vi bare er brikker, er vi en del av kunstveket.
Vi
lyser med hele kroppen, vi lyser
Gjennom
alle tider på lerretet
Og
stiger i erkjennelsen av at vi bare er
Den
vi er, den ene fra skapelsen.
Når
barnet kommer, er gleden så stor
At
vi nesten ikke finner ord.
Blomster
får tale, musikken får tale.
Sangen
toner fra hele byen.
Vi
er blitt en familie. -
Jeg
har fått en bror.
LIVET
Jeg
har levd nesten hele livet i Montana,
Og
ble tidlig kåret til en av de få,
Men
alle dager har jeg opplevd sammen med noen
Rundt
omkring på kloden. – Vi er jo i samme båt.
Og
båten heter livet. Jeg har utsikt bakover
Og
fremover, så langt øye ser.